– For å forklare det med en grov forenkling: Hvor mange hilser du på når du tar Vestnesferja? At veldig mange ser kjente fjes, er fordi folk reiser i nærområdet og regionen, sier seniorrådgiver Håvard Austvik i Statens vegvesen (SVV) til Romsdals Budstikke.

Vanlige påstander

Han forteller at en vanlig påstand mot en utvidelse av E39 forbi Retiro, er at trafikkproblemene i Molde er skapt av gjennomgangstrafikken på E39, som derfor burde legges utenom byen, eller i tunnel.

SVVs tall for 2017 viser at all trafikk i Molde går opp, men det er byens egen trafikk som øker vesentlig, ikke så mye E39-trafikken via ferja.

Inn mot byen klokka 07–08 på Tøndergård har den økt med hele 41 prosent på femten år.

– Tunnel «for bra» for bilene

Den nyeste fylkesstatistikken fra SSB viser at Molde har 123,2 prosent arbeidsplassdekning.

– Dette er byens- og nabokommunenes innbyggere som skal på jobb, skole eller bruke andre tjenester i byen. Også lastebilene med langtransport har oftest stopp i Molde.

– Høres det ikke lurt ut å la bilene gå i tunnel, og dermed overlate en roligere Fannestrandveg til kollektivtrafikk, gående og syklende?

– Det høres kjempeenkelt ut. For de som bor der, og for området, er det nok best. Men for byen som helhet er det ikke bra. Vi gjør det enklere å ta bilen hvis vi bygger tunnel fra Bolsønes til Årø. Da blir det enda mer opphoping av biler i sentrum, uansett om det er Elbiler eller ikke. Når vi anbefaler firefeltsveg i dagen, er det først og fremst for å gjøre det bedre å reise kollektivt, sykle og gå.

– Kritikere viser til at man egentlig kan få penger til tunnel her?

– Føringer for bypakken innbefatter kollektiv/sambruksfelt og en viss statsfinansiering. Hvis man velger noe annet, har man ikke statsfinansiering i NTP-perioden 2018–2029, og må finne andre midler, som bompenger. Øker prisen med 500 millioner, og du mister 900 millioner fra staten, er det 1.400 ekstra investeringsmillioner som må finansieres av bompengene. Men det er som sagt ikke finansieringen det står på, men at en tunnel for denne lokaltrafikken gjør det «for bra» for bilen.

– Kunne ikke Moldes bypakke vært enda mer miljøvennlig?

– Jeg ser at det i leserinnlegg skrives om bymiljøavtaler og belønningsmidler. Noen ønsker å innrette seg for bymiljøavtale, andre viser til at Kristiansand ikke fikk belønningsmidler fordi de ikke oppfylte målene, og det samme kan skje Molde. Faktum er at en bymiljøavtale ikke er aktuelt for Molde, da disse er forbeholdt de ni største byene i landet, sier Austvik.

Økning med sjukehuset

Ifølge SVVs nivå for dimensjonering av veg, bør man gå fra to til firefelts veg ved 12.000 biler i døgnet (kalt årsdøgnstrafikk – ÅDT).

På Kviltorp er nå rundt 15.000 passeringer i døgnet (ÅDT) og 18.000 på Bolsønes.

Det viser at hele 3.000 passeringer i området kommer derfra, sier Austvik.

– Jo lengre strekning mellom kryssa, jo mer takler vegen. Hadde vi hatt en rund bane, kunne vi jo fylt opp alt.

– Det er mye snakk om trafikkendringen etter nysjukehuset. Hva vet dere om dette?

– Skjæringspunktet for sjukehustrafikken er i sentrum. For å si det enkelt, synker trafikken i vest og øker øst for Molde sentrum. Lenge vil færre ansatte enn i dag kunne gå og sykle, men man antar at boligbyggingen innover fjorden vil skyte fart, sier Austvik.

Han forteller at SVV regner med en netto økning på Kviltorp på om lag 700 nye biler i døgnet i 2022. I dag regner de med at om lag 800 biler er tilknyttet sjukehuset. I alt blir det 1.500 biler som vil ha behov for å bruke E39 i Molde øst.

Lenger inn på Lønset-Hjelset, regner man med en trafikkøkning på rundt 2.000 biler.

Trenger pisk og gulrot

Austvik hører ofte at Moldes trafikkproblem er små, sammenliknet med for eksempel Oslo.

– Er vi egentlig nødt til å gjøre noe? Kan vi ikke bare ha litt mer tålmodighet den korte tida i kø?

– I Oslo er det nok en annen tålmodighet fordi problemene er mye større, men også der setter man inn tiltak. Her i Molde vil trafikken på Kviltorp øke enda mer når man legger på sjukehuset. Trafikkvekst eller ikke: næringsliv og innbyggere sier det er en utfordring i dag, forteller Austvik, som påpeker at man trenger mer av både pisk og gulrot:

– Bilbruken må ned. Der er vi enige med MDG og SV, men vi kan ha ulike løsninger. Vi må uansett ha en kulturendring når det gjelder å bruke bilen.