For ei uke siden var jeg på Aker Stadion og så Molde mot Kristiansund. Som regel har jeg vært på jobb når jeg har sett MFK-kamper, men denne kvelden hadde jeg invitert med meg en samarbeidspartner fra Kristiansund og så kampen fra publikumsplass. Molde skulle sikre seg medaljer og spill i Europa neste år, og det passet bra at lillebror i Kristiansund var motstander. Det ga bare enda mer stemning at 1500 kristiansundere fikk være med på festen.

Vi vet alle hvordan det gikk. Kristiansund var bedre enn MFK, vant 1–0 og tok et langt steg bort fra nedrykksplassene. Molde står i fare for å miste alt i de to siste kampene mot Lillestrøm og Sarpsborg. Jeg gratulerte min nordmørske venn som sto med en tåre i øyekroken og så bort på Uglan som jublet hemningsløst. Jeg ønsket ham lykke til med festen og tuslet hjem.

Kristiansunderne gikk sjølsagt bananas i gledesrus – både på stadion og på Facebook etterpå. Det var en glede vi fra Molde knapt har opplevd siden Molde slo Rosenborg i cupfinalen. Og jeg kjente jeg ble oppriktig glad på deres vegne. Denne seieren betydde så utrolig mye mer for dem enn om MFK hadde tatt tre forventa poeng. Hvis Molde hadde vunnet, hadde det ikke vært store gledesscenene. Vi hadde smilt fornøyd over at det blir Europa neste år og ønsket KBK lykke til mot Sandefjord i neste serierunde. For vi vil jo at nabobyene også skal holde plassen i eliten.

Kollega Arild Myhre i Tidens Krav viste i en kommentarartikkel til videoen på Rbnett hadde før kampen der det var kjempestemning på KBK-vorspielet, mens Molde-supporterne «så ut som de skulle på bokbad». Det er et godt bilde på stemningen. Kristiansund hadde alt å vinne, Molde hadde alt å tape.

I Molde er vi relativt mette på fotballsuksess. Tre seriegull og mange cupgull har sammen med suksess i Europa gjort oss ganske blaserte. Mange griner på nesa over en knepen seier mot Haugesund, og synes sesongen har vært litt dårlig sjøl om laget slåss om medaljer. Sikkert mye fordi alle hjemmefestene er blitt spolert i år: 16. mai-kamp mot Sogndal, hjemmekampene mot rivaler som Aalesund, KBK og Rosenborg – og semifinalen mot Lillestrøm. Mye folk på kamp – og sure tap. Publikum i alle de tre byene har oppført seg flott når det har vært nabooppgjør, og kampene har blitt de folkefestene de skal være. Nå håper jeg på nye fester neste år, og så får vi håpe på ni poeng til Møre og Romsdal neste runde. God helg!