Tirsdag morgen. Vi møtes til frokost i Stuene på Quality Hotel Alexandra. Jørn Aase (43) gjør det enkelt med knekkebrød og hvitost, selv om buffeten bugner.

– Jeg er ikke så glad i å prate med mat i munnen, innleder den nyansatte direktøren.

Jørn Aase fra Førde har tatt over sjefsjobben på Moldes nest største hotell – og Moldes mest tradisjonsrike hotell. Et hotell med 165 rom, cirka 40 ansatte, og en årsomsetning på rundt 52 millioner. Og en økonomi som år etter år sliter med å gå i pluss.

– Større utfordring enn dette har jeg ikke vært borti før, fastslår 43-åringen fra Førde.

Møttes i cupfinalen

Jørn er gift med Marit Moe Rasmussen fra Molde. De har barna Anna (5) og Fredrik (2). MFK har litt av æren for at det ble nettopp Jørn og Marit.

– Vi møttes i forbindelse med cupfinalen mot LSK i 2005. Jeg bodde i Oslo på den tida. Min svoger er fra Molde, og jeg var sammen med en gjeng fra Molde hele helga. Jeg og Marit fant tonen og ble ganske fort samboere, sier Jørn.

Han jobbet som restaurantkoordinator på Soria Moria hotell- og konferansesenter i hovedstaden. Marit studerte juss. Men begge hadde en lengsel etter Vestlandet. De flyttet til Molde i 2007.

Møtte Stig O.

– Det er mange tilfeldigheter som spiller inn på hvor man havner i livet. Jeg hadde et tilfeldig møte med Stig O. Jacobsen på Soria Moria. Jeg viste han rundt og vi hadde en hyggelig prat. Få dager etterpå så jeg en ledig stilling som hotellvert i Angvik. Jeg tok mot til meg og ringte Stig. Vi skulle tilfeldigvis til Molde samme helga. Deretter fikk jeg jobben med å lede Angvik Gamle Handelssted. Der har jeg mange gode minner fra, sier Jørn.

Han kan vegen fra Molde via Kleive og Osmarka til Angvik i blinde. Jørn pendlet fra Skogvegen i Molde til Angvika i fem år. Han tenker tilbake på denne tida med stor glede.

– Der lærte jeg mye! Vi var et veldig godt team. Veldig engasjerte eiere med et brennende engasjement for denne typen hotellkonsept. Jeg fikk utfolde meg kreativt. Vi fikk inn veldig dyktige fagfolk på kjøkkenet, for i Angvik skal maten være ekstraordinært god. Vi fikk inn god lokal arbeidskraft. Tida i Angvik vil alltid stå fram som det tøffeste jeg har gjort, også med tanke på arbeidsmengde. Det var litt av en reise, og jeg føler at vi traff veldig rett, fastslår Jørn.

Måtte tenke nytt

Men så var det tid for å stifte familie. Jørn og kona, som jobber som advokat i Molde, innså at det neppe kom til å la seg kombinere med mye pendling og lange arbeidsdager i Angvik. Jørn måtte tenke nytt. Han måtte ha noe som var litt mer i retning 08-16.

– Jeg fikk jobb som daglig leder på Comfort Nobel her i byen. Det var ei fin tid. Da var jeg virkelig «John Cleese». Jeg var involvert i alt av arbeidsoppgaver på hotellet. Også vasking, støvsuging og rydding av rom. Men jeg hadde forhåpentligvis litt mer kontroll enn nevnte Cleese i Hotell i særklasse, ler Jørn.

Angvik har 17 rom, Nobel (nå nedlagt) hadde 49 rom. I 2014 fikk Jørn tilbud om jobb som sjef for mat og drikke på Hotel Alexandra. Det er ofte slik i hotellbransjen. Man bytter jobb etter noen år.

Interessert i mat og vin

– Mat og vin er et spennende felt som jeg har stor interesse for, så det var naturlig for meg å takke ja til jobbtilbudet fra Alexandra. Du ser en genuin glede hos gjestene når de får servert et minneverdig måltid med rett drikke til. Vertskapsrollen er nok min sterke side og den jeg føler meg mest komfortabel i.

43-åringen fra Førde har likt seg godt fra første dag på Alexandra. Et ærverdig kurs- og konferansehotell som er en del av Moldes dna.

– Det er mye historie i gangene her. Og det er en historisk og spesiell atmosfære her i Stuene. Her tilbyr vi spisegjestene den gode matopplevelsen. Vertshuset er nedlagt, ja, men hotellet har fortsatt en god restaurantopplevelse å tilby både gjester som bor på hotellet og lokalbefolkningen, påpeker Jørn Aase.

Alexandra skal være stor på kurs- og konferanser. Hotellet skal være god på sørvis og fasiliteter. De skal være god på komfort og mat. Til mange.

– Det er jo en viss kontrast fra Angvik til Alexandra. Her er det mer en hotellmaskin. Vi kan ha over 400 gjester til lunsj på halvannen time. Over 1000 kommer hit på julebord i helgene fram mot jul.

Oslo og Barcelona

Jørn Aase har en fireårig utdannelse (BA) i fagfeltene reiseliv og turisme. To år ved Norsk reiselivhøgskole i Oslo og to år ved European University i Barcelona. Han har altså en god teoretisk bakgrunn også. Men mest har han lært gjennom jobbene han har hatt. Han har jobbet seg gradvis opp og fram. Nå er han i gang med den virkelig store jobben.

– Jeg søkte da stillingen ble ledig. Jeg føler et sterkt engasjement både for hotellet og de ansatte. Tida var moden igjen for en lederjobb. Du vet aldri når du får sjansen. Det er stor rotasjon i hotellverdenen. Dette er min mulighet til å lede et stort hotell – utforme vegen videre.

– Jeg har lyst til å bevare vertskapsrollen i meg. Jeg vil delta i driften i så stor grad som mulig. Jeg må være der det skjer og ha kontakt med gjestene. Samtidig vil dette bli ufordrende. Det legges et stort forventningspress på mine skuldre, erkjenner Jørn.

Hotellsirkuset er en tøff bransje. Det vet Jørn meget godt. Det er knallhard konkurranse om gjestene, og marginene kan være små. Alexandra er i en prosess der de snur på mange steiner for å få driftsresultatet til å gå i pluss.

– Men det er ikke en snuoperasjon jeg skal lede. Her jobber vi kontinuerlig for å forbedre og effektivisere driften og produktet. En direktør er den som kan forme hotellet mest og bestemme hvilke grep som bør tas. Noen er vellykket, andre er det ikke. Det er ingen fasit, bortsett fra resultatet ved årets slutt.

Mange fortrinn

Alexandra har mange fortrinn, mener Jørn. En sterk og lang historie. Et kjent navn. Fantastiske omgivelser. God mat og atmosfære. Stor kapasitet på kurs- og konferanser.

– Men så har vi ikke en logistikk som er så lett som for et nytt hotell. Der har vi litt å gå på. Vi må oppnå mer effektiv drift. Vi må bruke ressursene bedre. Vi må samle spillerne, som en trener ville ha gjort. Fortid er fortid, alle har gjort så godt de kunne, nå er det min tur. Jeg lover en inkluderende lederstil med fokus på å gjøre både gjester og ansatte fornøyd, sier Jørn Aase i sin tiltredelseserklæring.

Han ønsker å få driften til å bli mer effektiv, samtidig som omsetningen må litt opp. Det er nøkkelen til å gi litt avkastning tilbake til eierne.

– Alexandra har det som skal til, fastslår 43-åringen.

Han har stor tro på at Stuene kan få en oppblomstring.

– Stuene er et svært godt utgangspunkt i seg sjøl. Det er så fine omgivelser her. Vi har åpen alacarte seks dager i uka. Og vi har alltid vært gode på selskap. Så de som savner Vertshuset skal vite at vi har et like bra tilbud i dag, bare at det ligger midt inne i hotellet.

Når det gjelder Sportspuben 1911, som er bestemt nedlagt, sier nydirektøren at det aldri er for seint å snu. – Min personlige innstilling er at 1911 fortjener å være en del av hotellet. Vi er i dialog med ledelsen. Vi har ikke god tid.

MFK og Liverpool

Jørn Aase er glad i fotball. Med årene er han blitt MFK-fan. Og så heier han på Liverpool FC, som har mange fans som frekventerer 1911.

– Jeg har sett noen Liverpool-kamper på puben sjøl, jeg. Jeg liker meg på 1911.

Jørn Aase kommer som sagt fra Førde. En bygdeby litt mindre enn Molde. Foreldrene bor fortsatt i Førde. Jørn har to søstre, som artig nok er jordmødre, begge to. De er jordnære i familien Aase.

Travel mann

Døgnet har nå nesten ikke nok timer for Jørn Aase. Han er midt i den travleste fasen med små unger. Og går fra en travel jobb til en enda travlere jobb, med enda større ansvar. Men hva gjør 43-åringen når han skal koble av? Hva slags hobbyer har Jørn?

– Jeg har aldri vært veldig god i noe, men heller vært litt god i mye. Det var aldri noen fare for at jeg skulle bli en toppidrettsutøver, humrer han.

– Men jeg er glad i å spille golf. Og jeg liker å gå på ski. Jeg drømmer om flere toppturer. Det å kjøre telemark er en fryd. Jeg må prøve å gjøre comeback på fjelltoppene. Jeg er også interessert i sykling og klatring. Men hittil er det mest her på jobben jeg trener. Jeg springer ganske mange kilometer i disse korridorene hver dag, understreker Jørn.