MOLDE/AUKRA/EIDE/NESSET: Svaret kan være KAD – kommunal akutt døgnpost.
– Her kan de legges inn, de som akutt trenger behandling, men ikke på så spesialisert nivå som sjukehus. De som kan henvise hit, er fastlege, legevaktlege eller lege på akuttmottaket på sjukehuset, forteller overlege ved KAD og fastlege, Anne Margrethe Sletten.
Romsdals Budstikke får omvisning i det som kan kalles kommunenes eget «minisjukehus» – en post med fem senger i Kirkebakken helsehus. Hit kommer man ved å gå inn samme ytterdør som legevakta, gjennom venterommet, og inn til venstre. Langs en korridor ligger tre enerom og ett dobbeltrom, et lite kjøkken, og et vaktrom. Og i enden av gangen går døra inn til Kirkebakken omsorgssenter.
Økende bruk
Siden den kommunale sengeposten åpnet i 2014, har bruken vært økende, sier Henning Fosse, helsesjef i Molde.
– Men det er ikke alle som vet om tilbudet, så vi har drevet litt intern markedsføring, sier han.
Fire kommuner med 36.000 innbyggere samarbeider om døgnposten: Molde og Aukra, Eide og Nesset. Molde har 3,5 seng, de andre 0,5 seng hver.
Fræna har egen KAD, sjøl om de er i Molde IK legevakt.
Disse kan få komme
De fleste som henvises til KAD, er eldre, men alle over 16 år som trenger det, kan komme, sier Roy Skarshaug, daglig leder for helsetjenestene i Kirkebakken helsehus.
Overlege Sletten lister opp hovedgruppene av pasienter:
l Eldre som har falt og slått seg «gul og blå», men ikke brukket noe. De kan få pleie og behandling til de kommer seg.
l Eldre med dårlig allmenntilstand som kan hjelpes f eks med næring intravenøst.
l Folk som har sterke ryggsmerter og ikke kan røre seg fra senga, og ikke har pleier heime.
l Gravide som er så kvalme at de ikke får i seg mat, og trenger næring intravenøst.
l Folk med infeksjoner som trenger antibiotika intravenøst.
l Folk med moderate utfordringer m/rus og psykisk helse
Ikke plass på sjukeheim
På eldrekonferansen i Molde 26. oktober tok pasientombud Runar Finvåg opp mangelen på sjukeheimsplasser som den største utfordringa for eldre i Møre og Romsdal. Dette merkes også i akutt døgnpost på Kirkebakken. Der skal pasienter ligge i maks tre døgn, men pleietrengende eldre kan av og til bli liggende i uker.
– De kan være for dårlige til å sendes heim, men så kan det ta tid før de får plass på sjukeheim, sier Sletten.
Dette ble også nylig presentert som en utfordring for KAD på samhandlingskonferanse i regi av Helse MR 31. oktober.
Molde bruker KAD mest
I 2016 ble 291 pasienter lagt inn ved KAD. Disse lå der i til sammen 875 døgn.
Av de 875 liggedøgna, brukte pasienter fra Molde hele 768.
– Det er gjerne vertskommunen som bruker tilbudet mest. Det ser vi også i andre kommuner i Norge, sa helsesjef Fosse på samhandlingskonferansen.
– Bruken er økende, men det tar tid før KAD er kjent hos samarbeidspartnere, sier han.
Roligere og mindre
– Hva er fordelene og ulempene ved å bli innlagt her?
– Jeg ser ingen ulemper. Men fordelen er mange, sier Roy Skarshaug og lister opp:
– Forholdene er mindre, så pasientene blir fort kjent med lege og sjukepleiere. Det er roligere her enn på en sykehuspost. Og risikoen for å bli påført infeksjoner er mye mindre enn på sjukehus, sier han.
KAD-avdelinger i kommunene er en frukt av samhandlingsreformen. – Målet er færre innleggelser på sjukehus. Og det har vi utvilsomt bidratt til, sier overlege Sletten.
Det skjer at pasienter avvises fordi posten er full. Generelt hadde de involverte gjerne sett at sengetallet ble økt noe. Det kan bli tema hvis Molde legevaktsamarbeid utvides, noe som utredes nå.
