TORVIKBUKT: Høgtun folkehøgskole er en institusjon, en bauta. Som står veldig støtt tross en alder på 100 år. Den store jubileumsfesten går av stabelen i kveld, lørdag 4. november. Det blir en skikkelig kakefest i god folkehøgskoleånd, garantert fritt for tømmermenn dagen etter. Det blir historisk vandring på tunet, det blir visning av Høgtunfilmen og presentasjon av jubileumsboka, før det blir sang, taler og et storstilt kaffeslabberas.

Maks puls

Romsdals Budstikke tok turen til Torvikbukt på tirsdag. Vi ble møtt av inspektør Einar Hals (44) og linjelærer Knut Anders Fostervold (46), som har sin egen maxpuls-linje på skolen. Disse to kan Høgtun inn og ut. Hals har jobbet i 16 år på skolen, mens «Fossi» har 11 års fartstid.

– Jeg kommer fra Ålvundfjord, men bor 300 meter fra skolen. Det er en drøm å jobbe på en folkehøgskole som Høgtun. For det første fordi vi jobber med ungdom fra hele landet og fra mange andre land. Det føles veldig meningsfylt. Og det er inspirerende. For det andre kan jeg kombinere min store interesse for toppturer og friluftsliv med jobben som inspektør og lærer. Vi fær jo rundt på sa toppan – høst, vinter og vår. Toppturlinja er så populær at vi har stabilt rundt 30 elever i året bare på den, sier Einar Hals.

Knut Anders Fostervold er også glad i Høgtun. Det må man være for å pendle ti mil tur/retur fra Nesjestranda hver dag.

Startet i et bryllup

– Jeg og Einar møttes i et bryllup i Molde, og vi kom i snakk om folkehøgskolelivet. Jeg ga uttrykk for at drømmejobben min er en fysisk jobb på en folkehøgskole. Det var sånn det begynte. Nå er jeg linjelærer på 11. året, med min egen linje som jeg drifter og utvikler. Maxpuls er ei linje som gir høg puls og meget god kondisjon. Det er stor fokus på målrettet fysisk trening. Også vi er mye på tur i fjellet. Langrenn, toppturer og sykling høst og vår. Kan man ha det bedre som lærer? undrer Fostervold på.

Høgtun folkehøgskole er eid av Normisjon, Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet. Skolen har rundt 100 elever, 22 ansatte og en årsomsetning på cirka 25 millioner kroner. Jubilanten har god økonomi og leverer stabile plussresultat. Bjarte Grøteide er rektor. Stolt rektor.

– Det er en god følelse å lede denne skolen. Hvis du tenker på kjøpesenter, kafeer, butikker og McDonald’s er ikke Torvikbukt rett sted, men det er vi hvis du ønsker å gå spektakulære toppturer, seile, padle kajakk, spille fotball og sykle med Knut Anders Fostervold. Det er fokuset på friluftsliv og idrett som er skolens store styrke. Men vi har veldig mange linjer å velge mellom, Høgtun har valgt en struktur som gir elevene ekstra mange valgmuligheter. Det er så mye kjekt som kan kombineres her på skolen, fastslår Grøteide.

Han går ikke rundt grøten. På Høgtun kan eleven sette sammen sitt drømmeår ved å velge ei hovedlinje, en studietur med valgmuligheter over hele verden, og så skal man velge ei egen plusslinje for høst og for vår. Det være seg klatring, volleyball, topptur telemark, learning norwegian eller såkalt valgfagmix, der man får prøve litt av hvert. På Høgtun er de flest elevene mellom 18 og 22 år. Skolen har også elever med funksjonshemming på linja aktiv hverdag – botrening.

Kristen skole for alle

– Høgtun er en skole for alle. Vi er åpenbart en kristen skole, men vi møter eleven med interesse og respekt uavhengig av livssyn og bakgrunn. Det er mange som møter et kristent miljø for første gang på Høgtun. Fordrommer forsvinner fort, sier rektor.

Skolen sin visjon er sann – sunn – skapende. Høgtun har i år 95 elever, mot 116 i fjor. De siste årene har man stort sett ligget på over 100 elever. Startprisen på et folkehøgskoleår i Torvikbukt er på 95.000 kroner, alt inklusiv. Snittprisen er på 115.000 kroner, inklusiv utenlandstur. Man får både lån og stipend fra lånekassen, der 40 prosent er stipend.

– Vi prøver å legge oss på priser som muliggjør et fantastisk folkehøgskoleår også for elever som kommer fra familier som ikke har de store økonomiske ressursene. Det er vår prispolitikk, forklarer rektor.

Det er mye liv og røre på skolen, som har en nokså tilårskommen bygningsmasse. Men det er stort fokus på vedlikehold, og det brukes mye penger på vedlikehold. Det er også tanker om å bygge et nytt internatbygg sørøst for tunet, der dagens bygg er preget av tidens tann.

– Jeg vil påstå at Høgtun folkehøgskole er en meget oppegående 100-åring. Vi har et meget godt miljø på skolen, mellom de ansatte og elevene. Det er trivsel, glede og utfoldelse som er i fokus. Jeg ser absolutt lyst på fortsettelsen, sier Bjarte Grøteide, som har vært rektor i litt over et år. Før han var Edgar Fredriksen rektor i en årrekke.

Inspektør Einar Hals forteller at siden skolen drives av ideelle organisasjoner, blir det ikke tatt ut utbytte. Men driften er sunn og det brukes mye penger på vedlikehold og utstyr til linjene. Skolen har også en imponerende bilpark med fire minubsser og tre nisetere.

Vi rusler en tur innom kantina og tar en kaffekopp sammen med Knut Anders Fostervold.

Glad i Høgtun

– Jeg er oppriktig glad i Høgtun. Det er en skole med sjel og lang tradisjon. Som sagt er dette drømmejobben for meg. Her kombinerer jeg hobbyer og jobb. Trener og pedagog. Det er bare så kjekt å jobbe med så mye motivert ungdom. De som kommer hit for å gå på disse aktive linjene vet jo hva de kommer til. Det er veldig sprek ungdom vi snakker om. Folk som elsker å trene og elsker å være i naturen. Det er et veldig godt utgangspunkt for maksimalt utbytte av Høgtun-året, mener 46-åringen.

Han mener det er en fordel for Høgtun at skolen ligger i grisgrendte strøk uten så mange andre tilbud.

– Det er Høgtun som gjelder her. Det er på skolen det skjer. Samholdet blir enda bedre i en slik setting. Vi blir en stor familie. Byskolene har sine fordeler, vi har våre. Her er det intimt, nært, oversiktlig – og midt i naturen.

Fostervold tar oss med på styrkerommet og på kondisrommet. Skolen har veldig mye bra treningsutstyr også for innedager. Gymsalen er også veldig bra, her er det sirkeltrening i dag.

– Dessuten har vi stor tilgang til Gjemneshallen, der det også er en meget bra klatrevegg. Det er også flere sandvolleyballbaner i bygda. Og vi har tilgang til stadion med løpebane. Det er alle muligheter til å gå ut fra Høgtun med større muskelmasse og langt bedre kondis enn man hadde da skoleåret startet, ler Knut Anders.

50-50

Han er sjøl kristen, men understreker at det er mest fokus på trening, turer og trivsel. I tillegg får den som vil kristent påfyll.

– Skolen har en kristen formålsparagraf og eies av kristne organisasjoner. Men jeg vil tro elevene er 50-50 kristne og ikke-kristne. Alle skal føle seg hjemme på Høgtun. I praksis er det morgensamlingen som har mest kristent fokus. Det viktigste på Høgtun er at alle skal ha respekt for hverandre uansett tro, bakgrunn og ståsted, sier Fostervold.

Nederland og USA

Vi slår av en prat med elevene Aafje Houben (17), Max Bezemer (18), Rachel Dietrich (19) og Sigurd Svaland Aas (19). De to første kommer fra Nederland, Rachael er fra Minneapolis i USA, og Sigurd kommer fra Birkeland i Aust-Agder.

– Jeg ville ha et helt annerledes år i nye omgivelser. Jeg var lei av vanlig skole. Jeg ønsket å prøve et internatliv sammen med mange andre ungdommer. Jeg går på linja Topp 30. Der er toppturer i fokus. Nå gleder jeg meg innmari til snøen legger seg på toppene. Høgtun har svart til alle mine forventninger hittil, sier Sigurd.

– Høgtun har en engelsk versjon på sin hjemmeside. Min nors niese i Nederland har gått på norsk folkehøgskole. Også jeg går på toppturlinja. Tenk for en konstrast fra flate Nederland! Jeg stortrives, sier Aafje Houben.

– Jeg kjenner en elev som gikk på Høgtun i fjor. Jeg kom hit på grunn av naturen og fordi jeg ville ut av komfortsonen. Jeg går på linja friluftsliv explore, som er litt mindre ekstrem enn topp 30, sier Maz Bezemer.

Så har vi Rachel som har reist helt fra USA for å gå på folkehøgskole i Torvikbukt. Hun innrømmer at overgangen er stor fra millionbyen Minneapolis til Torvikbukt med noen få hundre innbyggere – og en butikk.

– Jeg har norske røtter og har studert norsk på Universitetet i Minneapolis. Bokmål. Her er det jo så mange rare dialekter at jeg blir direkte forvirret. Det er mye jeg ikke forstår.

– Da jeg først kom hit var det nok et kultursjokk. Oh my gosh! Men jeg trives bedre og bedre. Til og med maten her er ganske god. Mye brød og poteter, dog. Jeg har vært både i Oslo, Trondheim og Drammen hittil. Og her på Høgtun har jeg det veldig kjekt. Jeg kom hit fordi jeg er interessert i Norge og fordi jeg ønsket et helt annerledes år, sier Rachel Dietrich.

Eirik Heen