Det er ti år siden de første studentene ble uteksaminert fra Sport Management på Høgskolen i Molde. Det var et av de første studietilbud som skreddersydde studentene til en administrativ jobb i den stadig mer profesjonaliserte idretten. Blandingen av idrettspsykologi, treningslære, økonomi, administrasjon og markedsføring slo an umiddelbart, og ifølge Budstikkas reportasjer måtte studiet utvide allerede første året.
«Europeisk gigant»
Siden den gang har studiet produsert nærmere 200 studenter med bachelor-eksamen i idrettsledelse. Den internasjonale orienteringen er blitt sterk – studenter kommer fra hele verden til lille Molde for å lære hvordan idrett skal ledes. Anseelsen til studiet har vokst kraftig, i alle fall om man skal tro Holger Preuss, professor i sportsøkonomi ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz i Tyskland. Da han var innom Molde og foreleste i 2014 var han raus med superlativene:
«Det er ingen andre utdanningsinstitusjoner i Europa som har så mange fagfolk på sport management-feltet. Høgskolen er en europeisk gigant på fagområdet.»
Inne på et beskjedent kontor på høgskolen sitter studieleder for Sport Management, Geir Oterhals, og smiler bredt når Budstikka trekker fram attesten fra Preuss.
– Det er klart vi er stolte av å få den type anerkjennelse. Molde var veldig tidlig ute med å etablere et studie for idrettsledelse, og fikk en del oppmerksomhet på det. Nå er dette en voksende fagdisiplin internasjonalt og lille Molde hevder seg fortsatt veldig bra med både bachelor- og mastergrad. Det liker vi jo, sier Oterhals.
Fagmiljøet teller i dag seks ansatte, snart skal det utvides med to til.
Internasjonalt
Det er først og fremst masterstudiet som verden har fått øynene opp. På førsteårskullet kommer rundt 80 prosent fra andre land.
– Det er nok flere grunner til at det er veldig mange utenlandske studenter her. Vi er et anerkjent miljø, og vi tror jo at det er en del av forklaringen. Men det hjelper nok at vi gir hele studiet på engelsk, det er sjelden utenfor engelskspråklige land. Og at det er gratis å studere i Norge, sier Oterhals.
– Vi trekker nok også en del studenter hit fordi vi markedsfører oss gjennom våre interne kanaler og kontaktnett, og i tillegg har vi utvekslingsavtaler med diverse universitet.
De fleste studentene kommer fra Europeiske land. Men langt fra alle. Oterhals ramser opp:
– Vi har fra USA, Kasakhstan, Iran, Brasil, Pakistan, Kina, Kongo, Uganda, Kamerun og Ghana. Det gjør gir et ganske unikt studiemiljø. En veldig spennende sammensetning. Men det stiller også mange krav til oss. Til informasjon. Og til språket selvfølgelig. All undervisningen på master foregår på engelsk. Studentene fikser det veldig greit.
Guttas valg
En ting har ikke endret seg siden starten høsten 2014: Den typiske Sport Management-studenten er fortsatt ung, naturlig nok idrettsinteressert, som regel med en djup lidenskap for fotball.
– Det er et stort innslag av fotballinteresserte studenter, men heldigvis ikke bare det. Vi lærer studentene ledelse som kan anvendes i alle idretter og tjener ikke fotballen spesielt. Et annet fellestrekk er at studentene er veldig motiverte og mottakelige for læring. De har valgt et studium etter lyst og interesse. Da blir de lett entusiastiske. Det er inspirerende, sier Oterhals.
– Et annet fellestrekk er at de er gutter?
– Det er en overvekt gutter, medgir Oterhals.
– Dessverre, vil jeg si. for idretten trenger flere kvinnelige ledere. Vi har forskjellige tiltak for å prøve å gjøre noe med det, få rettet markedsføringen vår mer inn mot jenter.
– Hva drømmer den typiske studenten om?
– Om en lederstilling i idretten. Mange drømmer jo om å lede en storklubb. Noen har også ambisjoner på trenersida. Men vi er først og fremst siktet inn på dem som vil jobbe med den administrative siden av idretten. Daglig leder i en klubb er en tittel vi har i bakhodet når vi tenker på hva studentene bør lære.
– Får de jobb?
– Ja, sier Oterhals, og snurrer seg rundt i kontorstolen og taster raskt ut statistikk og undersøkelser fra pc-en.
– Vi har nettopp hatt ute en spørreundersøkelse blant tidligere studenter. 70 prosent har fått jobb under studiet eller innen tre måneder etter studiet. Ikke alle blir daglig leder i en klubb, men mange får en eller annen funksjon i idrettslag. Og ikke bare i klubber. Vi har noen som jobber i forskjellige forbund, i fylkeskommune, fotball- og idrettskretser. Noen har jobbet med kampanalyse for Molde FK. En av masterstudentene er daglig leder i en klubb på Island. Siden ikke alle har svart på undersøkelsen gir den kanskje ikke det hele bildet, særlig om hvor det blir av de utenlandske studentene etter studiet. Men vi er likevel fornøyd. Det viser at det er jobber der ute for våre studenter. Over 90 prosent har lønnet arbeid nå av de studentene som har gått ut.
Betenkt optimist
Noe som gjør Oterhals optimistisk – og betenkt – er den sterke dreiningen i idretten fra det frivillige til det profesjonelle.
– Det er en veldig profesjonalisering av idretten og økning i betalte ansatte i klubbene. Vi ser stillingsannonser som søker spesifikt etter idrettsledere, sier Oterhals og forteller at klubber tar kontakt for å få skolen til å promotere ledige stillinger overfor studenter.
– For ikke lenge siden ringte Byåsen Breddefotball og hørte om vi kunne promotere en stilling som daglig leder. Sjøl ganske små klubber ansetter administrative ledere, gjerne i kombinasjon med en trenerrolle. Molde turnforening er et eksempel på det.
– Hvorfor må de det?
– Det stilles større krav til rapportering enn før, både når det gjelder økonomi og hvordan klubben drives. Dette kan bli for tunge oppgaver for frivillige og klubbene trenger profesjonelle til å utføre de administrativt mest utfordrende oppgavene.
– Og hvorfor gjør det deg betenkt?
– Idretten er avhengig av frivilligheten og det er uheldig at det er en nedgang her. Men i noen tilfeller skaper det altså nye lederstillinger i idretten som våre studenter kan betjene, sier Oterhals.
Lederstillinger som – dersom Oterhals og kollegaene gjør jobben sin godt – kan brukes til å skape gode rammer for de frivillige i klubbene.
– Det viser seg at hvis en får inn en som kjenner idretten og idrettsbyråkratiet, som kan markedsføring og økonomi, så kan vedkommende tjene inn sin egen stilling og i tillegg få inn midler som kan generere ytterligere aktivitet.
Sensur i gangen
Det er eksamenstid når Budstikka besøker Høgskolen. I dag er det gruppearbeid, og Sport Management har flyttet hele eksamen ut i gangen og til kantina. Her har andreårs studentene stilt seg opp med plansjer og gir både sensorer og andre som måtte ha lyst til å høre på en analyse av suksessen til New Zealands rugbylag og Williams’ Formel-1-team. Anniken Obaidli, Moldes desidert største håndballstjerne, holder en miniforelesning om vinnerkulturen på New Zealand
Hun trives godt på Sport Management.
– Jeg ser for meg at jeg fortsetter å jobbe med idrett også etter at jeg er ferdig som aktiv. Dette et veldig naturlig valg. Det er gode forelesninger og et bra miljø, sier Obaidli.
Erlend Brandsdal (22) fra Kristiansand er fotballfrelst og ser for seg en jobb i en profesjonell klubb.
– Jeg vurderte flere steder, men Molde fristet mest. Det er et tøft studium, men innholdsrikt og interessant, sier Brandsdal.
Håkon Meisingset Solheim fra Bærum har andre planer.
– Jeg vil jobbe som sportsjournalist. Jeg ble rådet til å ta dette studiet i stedet for en vanlig journalistutdanning. Dette gir meg mer innsikt i idrettslivet, ikke minst på struktur og organisering, sier Solheim. Med sine 26 år er han blant de eldste på kullet.
– Det er mange unge, og mitt inntrykk er at en del har valgt studiet uten helt å vite hva det innebærer.
Praksis hos Bayern München
I kantina sitter tre av de mange utenlandske studentene. Raphaela Ossberger (24) fra Østerrike studerte sportsjournalistikk i Oslo før hun flyttet til Molde.
– Jeg ville fortsette å studere i Norge og googlet meg fram til Sports Management. Jeg trives veldig bra. Det er et lite miljø og studentene blir knyttet tett sammen.
Mark Medovarszky fra Ungarn fikk høre om Sport Management da han studerte i Tromsø.
– Studiet er stort sett bra, særlig de lokale foreleserne. De som kommer utenfra bommer av og til litt, det kunne vært noe bedre koordinert, sier Mark. Både Mark og Raphaela tror det faktum at det er gratis er en viktig årsak til at mange fra andre land studerer her.
– Hvis du sammenlikner med tilsvarende i USA og ser at du må betale 20000 euro, da er det et enkelt valg for mange, sier Raphaela.
Bernadette Gehlen (38) bodde allerede i Molde da hun søkte seg inn på studiet.
– Jeg fikk ikke jobb her, og siden jeg alltid har vært interessert i sport og marketing så passet dette bra. Jeg tok sjansen på å sette meg på skolebenken igjen, smiler Bernadette. Hun angrer ikke.
Jobbmulighetene etterpå er de usikre på.
– Jeg tror det går bra. Jeg har lyst til å jobbe med outdoor og adventure. Jeg jobbet i Molde adventure senter i sommer og likte det veldig godt, sier Mark. Raphaela har jobbet i det østerrikske skiforbundet og kan tenke seg det igjen. For Bernadette venter først en praksisjobb i markedsavdelingen til fotballklubben Bayern München. Et vinnerlodd i praksisammenheng.
– Det blir veldig spennende. Sjøl om jeg er fra Düsseldorf, ler hun.
– Men mange får gode praksisperioder. Det er en bra ting med dette studiet, sier hun.
Norges Fotballforbund er et av stedene hvor mange får sin praksisperiode. Seksjonsleder for barn og unge i NFF, Henrik Lunde, har hvert år flere studenter inne. Han mener det er helt nødvendig å utdanne idrettsledere.
– Noen mener lederutdanning er tull og tøys. Det synes ikke jeg, for å si det sånn. Det blir en tøffere og tøffere hverdag for klubbene som skal ha ting på stell. Det er mye mer komplisert enn før. Da må du vite hva du driver med, mener Lunde, som har gjestet Sport Management i Molde flere ganger, seinest i forrige uke.
– Alltid hyggelig. Veldig motiverte studenter. De stiller spørsmål, driver ikke å fikler med mobilen hele tida.
Gir lokalt løft
Om Sport Management på sitt vis begynner å sette preg på idrettslivet rundt i verden, så er det kanskje lokalt at påvirkningen er tydeligst. Studentene er ettertraktet for lokale klubber som vil ha dem som trenere og i administrative funksjoner. Camilla Bahus fra Os utenfor Bergen trener Rivals håndballjenter.
– Det er viktig å vise initiativ og samle erfaring. Det er kamp om jobbene og det hjelper godt å ha trenererfaring og verv på CV-en, sier Camilla.
For Rival er studentene fra Sport Management gull verdt. Frode Standal har vært håndballtrener i klubben i 18 år.
– Det er veldig bra for klubben og hele håndballmiljøet å få noen utenfra slik som Camilla. De kommer inn med nye ideer og energi og gir oss et løft. I fjor hadde vi studenter som trente et av guttelagene og gjorde en kjempejobb, sier Standal.
Rivals erfaringer stemmer med inntrykket studieleder Oterhals har fra andre klubber.
– Studentene er ettertraktet både som trenere og i andre funksjoner i lokale idrettslag. Og vi oppfordrer dem sterkt til å ta slike oppgaver. De trenger den praktiske erfaringen i bunn. For å få kredibilitet i en jobb i idretten så må man kjenne idretten også fra den aktive siden. Vi ser dem rundt om på treningsfeltet, og også som utøvere. Så hvis vi plutselig ikke hadde vært her lenger så hadde nok mange klubber vært i beit for trenere.
Men Oterhals ser en fare i at de slippes ut på treningsfeltet tidlig i studiet.
– Vi ser ofte at de er for fokusert på kortsiktig resultat. Vi prøver å lære dem å bygge en varig prestasjonskultur og ha langsiktige mål. Vi er ikke en trenerutdannelse, men har prestasjonspsykologi som ett av fagene. Vi ser heldigvis ofte en god utvikling på studentene på praksisfeltet i de åra vi har dem her.
Også mørke sider
Da Sport Management startet opp på Høgskolen i Molde høsten 2004 var professor Hallgeir Gammelsæter en av initiativtakerne. 13 år etter er han godt fornøyd med utviklingen.
– Studiet har utviklet seg på flere måter. Vi startet med at studentene tok 50 prosent av kursene på bacheloren i økonomi og administrasjon. Etter hvert er det blitt mer og mer spesifikke kurs i sportsøkonomi, idrettens organisering og ledelse og liknende. Vi er nå blant tre største fagmiljøene i Europa på Sport Management, Og vi har fått etablert master og har mange internasjonale studenter på det nivået. Det er en berikelse. Vi kan nok si at det har utviklet seg til å bli et viktig studium for høgskolen. Sjøl om vi må holde studenttallet nede.
– Hvorfor?
– Vi må tenke at de skal være jobb til dem. Så volummessig er det begrensing.
Han synes det er fascinerende å se studentenes utvikling den tida de er inne på studiet.
– Det er det som kanskje er mest spennende. Disse studentene kommer inn veldig unge, fra et idrettsmiljø, og vet ikke så mye annet enn at de er interessert i idrett. Egentlig er de ganske blanke. Men gjennom studiet modnes de veldig. Får nye perspektiver, kunnskap og erfaringer. Det er fantastisk å se.
– Men hvorfor trenger samfunnet et studium som Sport Management?
– Idrett utgjør nesten halvparten av frivilligheten i Norge. Den er svært viktig for svært mange. Da er det viktig med ledere som har en god forståelse av idrettens rolle i samfunnet.
Gammelsæter peker på at idrett har både ideelle og mørke sider, med mange etiske utfordringer.
– Den er både frivillighet og kommersialisme. På verdensbasis er idrett storindustri – statistikk tilsier at den omsetter for nær 1000 milliarder kroner. Det krever mye av dem som skal lede den. Og en ting er sikkert, legger Gammelsæter til:
– Mindre krevende blir det ikke i framtida.