Molde: Ikke et hvilket som helst neshorn, men dramatiker/forfatter Eugene Ionescos prisbelønte teaterkomedie. Premieren er førstkommende lørdag, men ikke i Molde.
45 årsjubileum
– Nei, denne gangen er det mange grunner til å sette det opp i Ørsta. Teatret Vårt hadde nemlig sin aller første forestilling nettopp i Ørsta i oktober 1972, forteller Bjørnager som sier det var Tvillingene av William Shakespeare som startet det hele.
– Dessuten har de jo et flott, nytt kulturhus der. Det vil vi være med å kaste glans over. Ørsta er for øvrig ett av de stedene i fylket Teatret Vårt oftest er innom med turnerende stykker. Så vi legger premieren og premierefesten dit denne gangen.
– Og ikke med hva som helst slags stykke heller?
– Nei, en av høstens hovedproduksjoner. Dette blir fint, sier en opprømt teatersjef, før han inviterer oss inn til noen smakebiter fra «Neshornet».
Virvar i det vanlige
Vi er inne i en vanlig by og i et muligens vanlig kontorfellesskap. Noen er oppskjørtet fordi det har løpt forbi et neshorn. Kanskje flere. Hvorfor? Hvilke? Og har det egentlig skjedd? Mmmm …. skeptisk!
Det oppstår vilter ordveksling rundt den enkle, men tungtveiende hendelsen at en katt er blitt tråkket i hjel av et nesehorn … eller ikke.
Dyr eller mennesker?
Ifølge Teatret Vårts forhåndsinfo blir den noe uventete hendelsen diskutert både høglytt og i det stille – på jobb, kafébesøk og rundt om i byen. Litt etter hvert blir det klart at ingen kan føle seg helt trygg for neshornene. Eller er det kanskje også slik at neshornene er sterke, vakre dyr? Med mennesketrekk?
Et spørrende stykke
Flere spørsmålsstillinger blir reist i Eugene Ionescos klassiker, som ifølge teatersjef Thomas Bjørnager godt kan være en tidsaktuell tankevekker
– Komedien kan være en slags forklaring for fascismen. Men det er en komedie – vi bruker ikke «en-til-en-metaforer» – altså overforklarende poengteringer. Heller om det å finne det universelle, om valget mellom å tørre å gå alene eller løpe i takt med andre. Ikke tørt pekefinger-belærende, men en festlig anledning til å reflektere over det samtidige.
Vivi i farta
– Hvordan er det å stupe inn i en absurd virkelig som denne her?
– Jo, veldig morsomt. Jeg har jo litt kjennskap til Eugene Ionesco fra før, men aldri spilt i noen stykker, sier Vivi Sunde som spiller en skeptiker av det kverulerende slaget.
– Dette her er morsomt samtidig som det har et klart budskap om ikke alltid å følge strømmen, men ta ansvar sjøl. Og ikke la oss forføre.
– Det går for seg på scena i et forrykende tempo her?
– Ja, og man må være ganske konkret og grundig i måten å framstå på. Det bør vi jo alltid være på scena, men Ionesco bruker et ikke-realistisk fortellerspråk. Vittig jo visst, men i bunnen forteller han større sannheter om hvem vi er og hva vi skal som medmennesker, sier Vivi Sunde som gir følgende «vaskeseddel» med til publikum:
– De skal få le, men også noe å tenke på.
Viktor, nordisk smeltedigel
– Dette er første gang jeg arbeider i Norge, men nettopp dette stykket har jeg ønsket å jobbe med lenge, sier den svenske regissøren Viktor Tjerneld. som er bosatt og arbeidende i København.
– Det gode sammentreffet var at Teatret Vårt og Thomas Bjørnager var «keen» på dette Ionesco-stykket nå. Thomas og jeg har begge hengt med i den danske teaterverden, og vi opplever det er mye god utveksling over grensene.
– Og Neshornet er over alle grenser?
– Ja visst. Spennende, og grensesprengende i 1959 som i dag. Noen ørsmå forandringer eller oppdateringer har vi gjort. Grunnhistorien og teksten er der likevel, og det som er så fint her er at alle har funnet sine fantastiske «kropper» og karakterer. Det virker! Så det blir utrolig kjekt å få vist dette vi har jobbet med nå i 7–8 uker, avslutter Viktor Tjerneld.
Premiere: Ørsta kulturhus 28. oktober. Dernest turné.
Til Molde: 16. november.
Medvirkende: Bjørnar Lisether Teigen, Valborg Frøysnes, Hugo Mikal Skår, Lars Melsæter Rydjord, Vivi Sunde, Johanna Mørck, Linn Bjørnvik Grøder og Eline Øverby
