Da kommunestyret behandlet økonomirapporten per 2. tertial med et forventet merforbruk på 19,7 millioner kroner i tjenesteproduksjonen, pekte leder for drift og forvaltning (DF) Geir Blakstad (H) på en endring etter den store snuoperasjonen i 2015 og 2016.
Fra å skulle sette av til disposisjonsfondet i 2017, er prognosen nå at man må bruke litt av det som ble avsatt i 2016.
Økning etter nedgang
Med harde sparetiltak greide kommunen balanse i 2015 og 2016, og tok inn et betydelig merforbruk fra 2013 og 2014.
– Da var vi litt «ovenpå», men nå ser det igjen ut til å gå mot et merforbruk på 19,7 millioner. Hvorfor det svinger så mye, greier vi i DF ikke å svare på. Skyldes det at budsjettdisiplin er en variabel størrelse? Gjorde «Robek-spøkelset» susen? Eller har vi en kultur der det å drive merforbruk er akseptert innenfor noen av enhetene? spurte Blakstad kommunestyret.
– Tynnslitt tålmodighet
Blakstad viste til at noe avvik var man forberedt på, som i Tiltak funksjonshemmete, men at enheter som år etter år kommer ut i rødt, bekymrer:
– Tålmodigheten i DF begynner å bli tynnslitt. Enten må rådmannen sørge for at enheter med betydelig merforbruk kommer ned på budsjettert ramme – er det ikke mulig, forventer vi at rammene deres blir justert. Det er et dårlig signal å over lang tid bare ta overforbruket «til etterretning», påpekte Blakstad fra talerstolen.
Pleie- og omsorg har nå et estimert merforbruk i 2017 på 11,4 millioner kroner, Tiltak funksjonshemmete 9,3 millioner kroner og Nav Molde et merforbruk på 2 millioner kroner.
– Ikke skyld på ansatte
Frp og Borgerlisten brukte anledningen til å stille spørsmål om pleie og omsorg er underbudsjettert:
– September var en katastrofe i 2017, med 145 liggedøgn på sjukehus som vi betaler for. Det må være tydelig at vi mangler sjukeheimsplasser. I arbeidet med ny helse- og omsorgsplan må vi planlegge for flere sjukeheimsplasser og få økonomien til det, sa Ann Elida Solheim (Frp).
– Fotfolket gjør sitt beste. Kommunestyret må gi et signal om at det ikke er fotfolket som blir kritisert. Det kan være et forvarsel om den eldrebølgen vi går inn i, sa Terje Tovan (Bor).
Bekymret for lojal skole
Hallgeir Ringstad (KrF) trakk fram skoleområdet, som melder at det vil gå i balanse i 2017, men som beskriver prisen i økonomirapporten slik:
«Redusert vikarbruk fører til flere elever per lærer og generelt større elevgrupper, spesielt i perioder med mye sjukefravær. Det blir mindre mulighet for tilpasset opplæring.»
– Dette går på tvers av de fleste partis mål for skoleområdet! Det blir en dårligere skolehverdag, for klassene og ikke minst for enkeltelvene. Vi leverer rett og slett et dårligere tjenestetilbud, sa Ringstad og pekte på at elevers behov ikke er like lette å «løfte» som pasienter og andre brukere av kommunale tjenesters behov.
– Enten er rådmannen for hard, eller skoleområdet for lite bestemt, sa Krf-politikeren.
Rådmann tror på balanse
Rådmannen sjøl tok engasjementet fra salen med stor ro.
– Det er bra at dere er bekymret for hvordan vi kommer ut av 2017. Det har aldri vært underslått av rådmannen at 2017 også ville vært stramt, svarte Arne Sverre Dahl.
– De som er ute og jobber i kommunen, de merker trykket og presset. De gjør dette med stor faglig integritet. Det er uten tvil en utfordring, sa Dahl, men vil ikke øke rammene nå:
– Når det ikke foreslås revurdering av rammer, er det fordi jeg fortsatt mener det er noe å hente. Jeg vil ikke slippe taket og si at «her er det ikke mer å hente». Jeg opplever at det er stor lojalitet og stor bevissthet om at det er ikke de som er satt til å prioritere rammene – det er det dere som skal, sa han til politikerne.
– Jeg har stor tro på at vi kommer ut i balanse i 2017. Så er det et av områdene vi må ha litt hjelp på: at skatteinntektene blir slik vi har vedtatt, sa Dahl.
