Mannen i Romsdalen. Eller rettere sagt Veslemannen. Fjellpartiet som nekter å rase. Selv om geologene i NVE ser rødt (farenivå) både støtt og stadig. Onsdag ble mediesirkuset avblåst for andre gang i høst, og de evakuerte kunne igjen flytte over elva og heim.
Romsdals Budstikke fikk en time sammen med mr. Mannen tirsdag. Rett etter pressebriefingen om at vanningen av Veslemannen skulle fortsette ut dagen. Lars Harald Blikra er Norges mest ettertraktete geolog. Han er vant til å ha et pressekorps i nakken – og til å svare på hvorfor det ikke gikk som NVE har varslet og trodd. Det er ikke alltid like hyggelig, ikke minst med tanke på de evakuerte som stadig må flytte ut og inn. Det tar på.
Gir mest hodebry
– Det er nok ikke noe fjell som har gitt meg mer hodebry. Men vi overvåker andre fjellområder i landet som er viktigere og mer kritisk hvis det raser. Åkneset, for eksempel. Men der er det mindre bevegelser. Veslemannen er mest ustabil for tiden. Det er sterkt beklagelig at skredet heller ikke denne gangen gikk. Men vi i NVE må alltid være føre var på vegne av de som bor under fjellet, sier Lars Harald Blikra.
– Vi varsler farenivå, ikke om et skred går eller ikke. Vi har hele tida vært klar på at det er usikkerhet knyttet til vannprosjektet, påpeker han.
Reservetrønder
Hvem er denne mannen med den oransje allværsjakka? Lars Harald kommer fra den lille bygda Vikedal, seks mil fra Haugesund. Han har bodd i Trondheim i over 30 år. Lars Harald er sjef for NVE sin seksjon for fjellskred. Han og 18 kolleger, både geologer og teknikere, driver avansert overvåking av norske risikofjell. Blikra er regnet som Norges fremste ekspert på fjellskred.
– Det var jobben som brakte meg til Trondheim. I over 20 år jobbet jeg for NGU, Norges Geologiske Undersøkelse. Jeg var med på å bygge opp skredgruppa og ledet den. Jeg har Master og doktorgrad fra Universitetet i Bergen. I bunnen ligger en stor interesse for fjell. Jeg tiltrekkes av fjell, sier 57-åringen.
Han er gift med Bodil, de har tre sønner i alderen 19-23, og familien er bosatt på Strindheim. Der er det ikke så veldig alpine omgivelser.
Treningsglad
– Jeg hadde ikke hatt noe imot at det var bratte fjell i Trondheim. Men uansett er det flotte muligheter for trening og friluftsliv. Fint terreng for løping og skigåing, som jeg benytter meg ofte av. I jobben min ser jeg uansett nokså mange bratte fjell i løpet av året. Det blir godt over 100 reisedager i året, ikke minst er det blitt mange reisedager i Rauma, sier Lars Harald.
Ofte sitter han på i helikopter, men det blir også noen flotte trimturer inn til fjellmassivene som overvåkes. Lars Harald Blikra er ingen sofasliter. Han beveger seg mye mer enn 15 centimeter om dagen. Han passer på å få seg en løpetur eller en treningstur opp på Nesaksla også når han er i Rauma – og mediesirkuset er på sitt verste.
Må holde fokus
– Jeg prøver å få trent fem-seks ganger i uka. Det er viktig for å greie å holde fokus når det stormer som verst.
Lars Harald er oppvokst på gård. Han har alltid vært opptatt av idrett og trening, men har aldri vært en konkurransemann. Det var små forhold der han vokste opp. Dårlig med lagidrett og slike ting. Men han spilte fotball og gikk turrenn. Senere er det blitt terrengløp og halvmaraton.
– Jeg er lidenskapelig interessert i sport og resultater. Før kunne jeg norske fotballtabeller og engelske serietabeller på rams. Jeg kunne stå opp midt på natta da det var OL i Japan. I skøyteløp prøvde jeg å regne sammen poengene fortere enn Per Jorsett. He he, det er rart å tenke tilbake på. Jeg er også Arsenal-supporter. Før var jeg litt delt mellom Viking og Haugesund, men etter så mange år i Trondheim er jeg blitt mer interessert i RBK. Men jeg tar meg heller en treningstur enn å se fotball.
– Hvorfor ble du geolog?
– Jeg er opptatt av natur og glad i naturen. Jeg er opptatt av naturen og av å forstå hvordan den utvikler seg. Fjell og skred er min store interesse og mitt klare fagfelt. Jeg prøver å skjønne hva som skjer, men blir garantert ikke utlært. Det er Veslemannen et godt eksempel på.
– Veslemannen må være en pest og en plage for dere geologer?
– Det er et fjell som gir oss litt for mye hodebry. Det som er kritisk er at vi må få ut folket når vi bestemmer at det er rødt farenivå. Vi er seks geologer som har fellesmøte før avgjørelsen faller. Nå sist var vi alle enige om rødt, men det er ikke alltid alle er enige. Det er en vanskelig fase med store usikkerheter. Det vi bestemmer oss for får store konsekvenser for de 11 beboerne. Vi kan ikke gå på rødt for ofte, men samtidig kan vi ikke risikere at det går et skred uten at de er varslet. Det er selvsagt et dilemma, men faglige vurderinger må uansett være utslagstivende, sier Blikra.
Lærer stadig mer
Han understreker at de får stadig mer kunnskap om det «umulige» fjellet i Romsdalen, som forhåpentligvis kan brukes til at det blir færre og kortere perioder med rødt når det braker løs igjen.
– Vi må holde fokus både på det faglige og på overvåkinga. Vi skal håndtere en stor medieinteresse og vi skal først og fremst gi informasjon til beboerne. Vi er helt avhengige av å ha tillit fra de som bor under Mannen. De er utsatt for en stor belastning gang på gang. Det hadde vært godt for alle parter om skredet gikk den siste uka, men nok en gang beviste naturen sin styrke.
Lars Harald Blikra er glad for godt samarbeid med Rauma kommune og god dialog med de berørte. Han understreker at NVE kun har ønske om å spille på lag. Men han forstår også at det kan skape irritasjon og frustrasjon å stadig vekk måtte evakuere på grunn av et skred som ikke vil la seg utløse. Selv ikke med massiv vanning.
– Dere må da også få en del pepper fra de berørte? I 2014 sa du at skredet ville komme. Hvordan føltes det i etterkant?
– Vi har holdt på i fire år og situasjonen er fortsatt den samme. Jeg er overrasket over at vi ikke har fått flere negative reaksjoner. Vi blir alltid godt tatt imot, og det skal beboerne ha stor ros for. Ut fra kunnskapen vi hadde om fjellet i 2014, gikk vi ut med at Veslemannen kom til å rase i løpet av dagen. Det var det vi trodde da. Det nytter ikke å angre på det. Nå har vi mer kunnskap. Det vi sa var feil. Jeg angrer ikke. Jeg skjønner at folk flirer av det nå. Det får de lov til, smiler Lars Harald Blikra.
– Er kona di lei av Mannen?
– He he. Veslemannen vil jo ikke ramle ned, og det påvirker livssituasjonen i perioder. Jeg er mye borte, og det er ikke ideelt. Men denne jobben medfører uansett mye reising. Selvsagt ønsker vi begge at skredet skal gå slik at vi kan komme videre med tanke på Veslemannen.
– Tror du interessen rundt fjellet hadde vært mindre om det het Gråtind i stedet for Mannen?
– Det har jeg ikke spekulert på, men det kan godt være at navnet Mannen bidrar til økt interesse fra media. Jeg utelukker ikke det. Det er for øvrig viktig å skille Mannen fra Veslemannen. Ikke alle gjør det. Det er Veslemannen vi stadig er bekymret for.
– Veslemannen vil rase når naturen er klar for det. At den ikke har rast til nå er også en belastning for oss i NVE. Vi deler beboernes sterke ønske om å bli ferdig med Veslemannen. Det er en test for oss alle. Vi kan jo ikke utelukke at det kan gå flere år før det skjer. Det er stor usikkerhet, men vi må alltid være føre var, understreker sjefgeologen.
Han er sjøl oppvokst på gård, og det ville ha sittet langt inne for Blikra å gi opp og flytte om han var i beboernes situasjon. Og så er det jo heller ikke så lett å selge et bruk som ligger under et fjellparti som alle venter på skal rase.
– Vi driver utstrakt overvåking og varsling fordi at folk skal få lov å bo i dramatisk natur i utkantene.
– Når Veslemannen raser vil det være en stor dag. Jeg er ikke typen som tar helt av, men lettelsen vil være stor på vegne av beboerne. Da kan det hende jeg vil feire med en tur over Romsdalseggen, eller en klatretur på Romsdalshorn. Begge deler frister. Det er så mektig natur i Rauma.
Vi avslutter med å spørre hvor herr Blikra og fruen liker å feriere. Syden kanskje?
– Stort sett ferierer vi på fjellet! Vi går i fjellet, gjerne fra hytte til hytte og med innlagte toppturer. Jeg må jo holde meg faglig oppdatert!