Østlandet blomstrer, Vestlandet sliter. Folk, makt og penger suges ut av Møre og Romsdal til det sentrale Østlandet. Hva gjør vi når det er bråstopp i folketallsveksten, Ole Helge Haugen?

Fylkesplansjef Ole Helge Haugen og hans stab har nettopp lagt fram en bunke statistikk som viser rikets tilstand i Møre og Romsdal. Den alvorligste oppdagelsen er at veksten i folketallet har stoppet omtrent helt opp.

Nest dårligst i landet

Fra slutten av 2015 til slutten av 2016 sto Møre og Romsdal på stedet hvil. Folketallsveksten viste 0,4 prosent, mens Norge som helhet hadde 0,9 prosent – også et lavt tall. Bare Oppland hadde lavere vekst enn Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har 266.247 innbyggere.

Trenden ser ut til å fortsette i 2017. Fra 1. januar i år til 31. juli i år hadde Molde nedgang i folketallet på 34 personer. Også Kristiansund hadde nedgang, mens folketallet i Ålesund økte.

– Er stillstand i folketallsutviklingen noe å bekymre seg over?

– En kortvarig stagnasjon i folketallet er ikke katastrofal. Men det finnes ikke noe samfunn som har stagnasjon i folketallet og samtidig økonomisk vekst. Stopper folketallsøkningen opp i kommunene i Møre og Romsdal, får vi en kraftigere aldring i befolkningen. Vi som er i femti- og sekstiårene flytter veldig lite. De som reiser, er ungdom og unge folk i arbeidsdyktig alder, sier Ole Helge Haugen til Romsdals Budstikke.

Folk og makt sentraliseres

– Hva er det med utviklingen vi bør være mest oppmerksom på?

– Først må vi huske at vi kommer fra en periode på rundt 15 år med nesten sammenhengende vekst. Men nå ser vi at det er dårligere tider på Vestlandet, mens Østlandet står sterkt. Sentraliseringen er en større trussel mot distriktsfylkene og distriktskommunene enn før. Vi ser her foregår en sentralisering av folk som flytter til vekstområdene, funksjoner som hovedkontor flyttes, penger flyttes og makt flyttes. Trenden er kraftigere enn før. Oslogryta og det sentrale Østlandet er like sterk som før, mens vi på Nordvestlandet har nedtur.

– For bare få år siden var bildet slik at de indre delene av Møre og Romsdal sleit, mens veksten kom i midtre og ytre deler av fylket. Stemmer ikke dette lenger?

– Nei, bildet er på mange måter snudd på hodet. Kommunene i indre og nordre del av fylket vårt opplever gode tider, mens kommuner i ytre del av fylket sliter. For Indre Møre og Romsdals del ser vi at eksportretta industri ikke er så oljeavhengig. Reiselivet går godt, og bedriftene opplever at her er god tilgang på arbeidskraft. Kommuner lenger ut mot kysten; som Kristiansund, Molde, Ulstein, er hardere rammet av nedturen i oljenæringene.

Ålesund vokser uavbrutt

Ålesund har passert 47.000 innbyggere med god margin.

– Hva er det med Ålesund, som har vekst år etter år uansett?

– På mange måter befinner Ålesund seg på et annet nivå i verdikjeden enn Molde og Kristiansund. Ålesund har flere hovedkontorfunksjoner. Satsingen på høgskolen har også bidratt til å gi byen et løft. Det sies at byer må være av en viss størrelse for å vokse i kraft av sin egen størrelse. Kanskje er Ålesund der, sier Ole Helge Haugen.

Næringslivet støtter Høgskolen

Han legger til:

– Det er bemerkelsesverdig hvordan det satses i Ålesund. Kapital ser ikke ut til å være mangelvare. Ta ett eksempel: Brødrene Sunde skyter inn 20 millioner kroner til studenthuset på Campus Ålesund. På 10 år har Høgskolen i Ålesund gått fra å være lilleputt i fylket til å bli omtrent på størrelse med Høgskolen i Molde. Et annet eksempel: Ulstein-konsernet har bidratt med gaveprofessorat til Høgskolen i Ålesund. Når lokalt næringsliv støtter opp om høgskolen, får det effekt.

Fisk og turister

Fylkesplansjefen tror at vi vil få se betydelige endringer i næringslivet i tida som kommer.

– Oljenæringen har på mange måter vært ei boble. Deler av næringa eskalerte ut fra hva de håpet ville bli framtidig etterspørsel, ikke etter hva som var etterspørselen i nåtid. Framover vil vi se at havbruk og fiskeri går godt.

– Hvor ser du at veksten framover vil komme?

– Den som hadde visst det sikkert! Jeg tror vi vil se betydelig vekst innafor fiskeri og havbruk. Husk at vi nesten ikke foredler fisk i Norge. Vi har trua på havbruk i ulike former; tang, tare, skjell, landbaserte oppdrettsanlegg med full kontroll over produksjon og utslipp. Reiselivet har også store vekstmuligheter. Vi liker å tru at vi i Møre og Romsdal er store på reiseliv. Faktum er at vi er mindre enn flere nabofylker, for eksempel Sogn og Fjordane, i verdiskaping. Jeg tror også vi får se at tjenestesektoren kommer til å vokse. Ikke at vi skal leve av å klippe hverandre hyppigere, men andelen eldre over 80 år vil gi oss muligheter til utvikling og bruk av nye hjelpemidler for eksempel til pleie- og omsorgssektoren, sier Ole Helge Haugen.