Åndalsnes: Det var Åndalsnes barneskole som arrangerte og inviterte hele skole-Rauma, med både lærere og mange assistenter til et foredrag med læreren og forfatteren Håvard Tjora, som først ble kjent da han figurerte i dokumentarserien «Blanke ark». Siden den gang har det blitt flere bøker, en drøss foredrag og 130 artikler i Dagbladet.
– Alltid blir noen glade og andre forbanna over det jeg formidler, sa Tjora, som blant annet gikk løs på resultatjaget i foredraget sitt som dels handlet om profesjonalitet i læreryrket, dels om matematikk.
Pisa-sjokket
Tjora forklarer at vi i 2001 fikk «Pisa-sjokk». Den norske skolen fikk mye dårlige resultat enn man hadde forventet.
– Det løste kommunene på ulike måter. I Oslo kunne en elev ha 3700 individuelle mål som læreren skulle krysse av på gjennom barneskolen. Når man er så opptatt av resultat går man glipp av så mye av hva de små tassene er, sa Tjora, som videre kom inn på skolealderen:
– Da seksåringene skulle begynne på skolen, ble det lovt at det skulle være mye leik og frileik det første året. I stedet er det mange skoler som skryter av høgt læringstrykk fra dag én, sukket han.
– Lik alle
Videre ba han lærerne like hver eneste elev.
– Noen mener det er umulig. Vi som mennesker er ikke skrudd sammen for å komme godt overens med alle, men en kirurg har også vanskelige oppgaver, sa kjendislæreren og oppfordret forsamlinga til å bli lærere som lar det bli en del av
yrkesstoltheten at man kan se forbi det alle andre kan se.
– For å bygge relasjon må elevene skjønne at du liker ham eller henne. Elever ønsker å bli likt, men de viser det forskjellig, sa Tjora, som heller ikke har mye til overs for anmerkningssystemet, ifølge ham en uting for den grunnleggende viktige relasjonsbyggingen mellom lærer og elev.
– Dem som trenger anmerkningssystemet mest fungerer det dårligst for, påpekte han.
Før sommeren var «superlæreren» ute og kritiserte utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen.
– Han sa skolen primært skal drive med undervisning. Da har han ikke skjønt mye, sa Tjora og kalte en lærer en leder med lederansvar.
– Det er det tøffeste ledervervet man kan ha. Man kan jo ikke si opp folk eller friste med høgere lønn heller, sa han.
Lekser
Også lekser ble tema. Ifølge Tjora er dette kilden til mange konflikter i heimen.
– Når jeg ser at kladdeboka er formet som en ball, skjønner jeg at det muligens har vært brukt mye tid på leksene, sa han som mener man må definere hva som skal ligge i å hjelpe med lekser.
– Det er vi lærere som bærer ansvaret for at barna forstår det vi driver med på skolen. Foreldre skal selvfølgelig hjelpe ungene sine med leksene, og ikke minst gi oss tilbakemelding når barna kommer heim med lekser de ikke får til, men vi kan ikke legge opp til at hvem som helst skal kunne gjøre det vi har utdannet oss i flere år til. Da kunne man like godt fått utdelt bøker på første skoledag og bare sagt «Snakkes om 10 år, da er det eksamen».
Funksjonelle analfabeter
Tjora opplyste om at hver femte i Norge leser kritisk dårlig etter 10. trinn.
– Da er man funksjonelle analfabeter. Blant annet vil man ha problem med å lese avisartikler og bruksanvisninger, sa han og trakk i samme slengen fram at halvparten av guttene i ungdomsskolen ikke leser bøker.
– Her har man et stort ansvar for å sørge for at det leses. Slutter man å lese, stopper leseutviklingen, påpekte han.
– Inspirerende
Linda Smiseth, som har 6. og 7. trinn i Måndalen synes foredraget var inspirerende.
– Særlig dette med at man kan tenke litt utenfor boksen og læreplanen og dette med å se alle evnene til alle, ikke bare faglig. Noe av det han sa har jeg alt gjort, mens annet tenkte jeg at «det må jeg huske på», sier hun. Utenfor skolen står flere og diskuterer etterpå.
– Jeg har ikke mye til overs for resultatjaget med blant annet de nasjonale prøvene, sier Anna Karolina Pæbel Skomsø, lærer ved Isfjorden skole. Å ha annet fokus enn bare faglige resultat er også viktig for Line Bakken Dahle, lærer på Åfarnes:
– Jeg har alltid hatt frie tøyler av min rektor til å ha mye leik i småskolen, til og med i fjerde trinn. Det er en super måte å få se hele barnet på – og veilede dem mot det å bli gode som mennesker også.
