Trodde du nedturen i oljenæringene rammet Nordmøre hardest? Fakta viser et annet bilde: I løpet av det siste året har kommunene i Romsdal mistet 605 arbeidsplasser. Nordmøre har mistet 309. Molde er hardere rammet enn Kristiansund.
Romsdal ble hardt rammet
Fallet i oljeprisen i 2014 og nedturen i oljenæringene som fulgte som en følge av nedturen, har rammet Romsdal langt hardere enn mange kanskje har trodd. Aller kraftigst har Molde fått merke nedturen. Det er ikke bare bedrifter med direkte tilknytning til oljebransjen som har måttet innskrenke, permittere og si opp ansatte. En så kraftig nedtur får også ringvirkninger til eksempelvis konsulentselskap og underleverandører til industrien. Mange har måttet betale prisen i form av nedbemanning.
Seks kommuner i minus
Seks av de ti kommunene i Romsdals Budstikkes dekningsområde har mistet arbeidsplasser det siste året. Molde har blitt hardest rammet. Fra 2015 til 2016 har Molde mistet 585 arbeidsplasser. Det er 31 flere enn for eksempel oljebyen Kristiansund.
Her er tall for din kommune
De nakne fakta kan vi lese ut av den årlige statistikkbanken planavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune legger fram. Sammenlikner vi tall fra 2015 med tall fra 2016, har antall arbeidsplasser i våre ti kommuner endret seg slik:
l Molde: minus 585.
l Fræna: minus 45.
l Rauma: minus 30.
l Nesset: minus 14.
l Midsund: minus 19.
l Gjemnes: minus 10.
l Aukra: pluss 30.
l Eide: pluss 56.
l Vestnes: pluss 6.
l Sandøy: pluss 6.
Summerer vi denne utviklingen viser den at bare det siste året har 605 arbeidsplasser forsvunnet fra vår region.
Storkommunen Molde
Den nye storkommunen Molde, med Nesset, Midsund og Molde står for en nedgang på 618 arbeidsplasser. Hva slags utfordringer dette gir den nye storkommunen, går det an å ha mange tanker rundt.
Det store bildet over utviklingen på arbeidsmarkedet siste året, er at oljenedturen i særlig grad har rammet Ulstein på Sunnmøre. Ingen annen kommune i fylket er i nærheten av å få så kraftig motbør: 630 arbeidsplasser er borte i løpet av ett år!
Nabokommunen Herøy fikk trøkken ett år tidligere, og siste året forsvant «bare» 23 arbeidsplasser.
Både Kristiansund og Molde har mistet mer enn et halvt tusen arbeidsplasser hver i løpet av ett år! Brutalt!
Ålesund har klart å vokse
Ålesund, derimot, har klart seg godt gjennom de turbulente åra med oljekrise. Fra 2015 til 2016 fikk Ålesund 613 flere arbeidsplasser.
Et annet interessant trekk er at så godt som samtlige kommuner på Nordmøre, med unntak for Kristiansund og Sunndal, hadde flere arbeidsplasser på slutten av 2016 enn på slutten av 2015. Små kommuner som Aure, Smøla og Halsa hadde nesten 150 flere arbeidsplasser.
De som lager statistikkene tar et forbehold om at alle tall er pinlig nøyaktig, for i 2014 la Statistisk sentralbyrå om måten de beregnet arbeidsplassdekning på. Like fullt: Det store bildet ligger fast.
Færre innpendlere
Hvordan samsvarer den store nedgangen i antall arbeidsplasser, for eksempel i Molde, med arbeidsledighetstallene som viser at Molde har relativ lav arbeidsledighet?
Kanskje noe av svaret finnes når vi ser hvor mange som pendler til jobb i Molde i dag, sammenliknet med for ett år siden.
Tallene viser at i løpet av ett år er det blitt 227 færre som pendler fra nabokommunene i Romsdalsregionen til jobb i Molde. Bare fra Midsund og Sandøy har det blitt henholdsvis to og fire flere innpendlere til jobb i Molde. Fra de andre kommunene er frafallet av pendlere til dels svært høyt.
Pendler til jobb i Molde
Her er tallene:
l Fra Vestnes:
8 færre pendlere til Molde.
l Fra Rauma:
46 færre pendlere til Molde.
l Fra Nesset:
34 færre pendlere til Molde.
l Fra Fræna:
63 færre pendlere til Molde.
l Fra Gjemnes:
43 færre pendlere til Molde.
l Fra Aukra:
12 færre pendlere til Molde.
l Fra Eide:
27 færre pendlere til Molde.
Pendlertallene bygger opp under bildet: Når Molde rammes, rammes også ansatte fra nabokommunene som har jobb i Molde.
Det store lyspunktet
Det store lyspunktet for Moldes del, er at byen fortsatt har flere arbeidsplasser enn byen klarer å fylle med egen arbeidskraft. Molde har 123,2 prosent arbeidsplassdekning. Ingen annen kommune i fylket er i nærheten av å ha så mange arbeidsplasser å tilby, i forhold til egne innbyggere. Det høye tallet arbeidsplasser kommer ikke bare nabokommunene i Romsdal til gode, men folk i hele fylket. Molde har nemlig flere enn 5.300 innpendlere fra andre kommuner i Møre og Romsdal.
Nesset og Gjemnes
Kommunen i Romsdal med lavest arbeidsplassdekning, er Nesset: 61 prosent. Gjemnes er nesten like avhengig som Nesset av at innbyggerne pendler til jobb i andre kommuner, ettersom arbeidsplassdekningen bare er 64,3 prosent.
Rauma er ofte omtalt som et eget arbeidsmarked. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at Rauma siste året har hatt nedgang på 30 arbeidsplasser. Det samsvarer med bildet av innpendlere til Rauma; Rauma hadde i 2015 260 innpendlere. I fjor var tallet 235.
Mandag fikk næringsklyngen Ikuben status som nasjonalt senter for rask omstilling i næringslivet. Ser du på utviklingen på arbeidsmarkedet siste rett, er det liten grunn til å tvile på at behovet for nyskaping, nye forretningsmodeller og omstilling er stort både i næringslivet og i offentlig sektor hvis Romsdals-regionen skal henge med.