Nå skal låven rives, hva skjer med alt som ligger lagret der?

– Gjemnes museumslag har fått noen små redskap til sin samling. Men det står mye igjen. Vi ser gjerne at dette blir tatt vare på. Den som måtte være interessert i gamle gardsredskap, kan ta kontakt med meg, sier Ronny Sørensen, prosjektleder for bygg og teknikk i Helse Møre og Romsdal HF.

Garden på Hjelset ble kjøpt av Møre fylke i 1910. Selger var Ole Beyer Høstmark. På skjøtet som er utstedt den 29. mars 1910 står kjøpesummen oppført med 30.000 kroner. Formålet med kjøpet var å etablere et psykiatrisk sjukehus for Møre fylke, som fylket het den gangen. Møre Fylkes Sindsykeasyl ble navnet på institusjonen, som åpnet i 1913.

Aktivitetstilbud

Gardsarbeid ble en del av aktivitetstilbudet for mannlige pasienter som var egnet til å delta i arbeidet på garden. Arnfinn Eidhammer var fjøsrøkter de siste åra med vanlig gardsdrift med melkeproduksjon på garden.

– Jeg kom hit i 1976. Da var det full drift med 30 melkekyr, 30 ungdyr, høner og 75 slaktegriser. 30 pasienter jobbet på garden, for det meste godt voksne menn. Kvinnene tok ikke del i gardsarbeidet da, de hadde arbeidstilbud inne. Før jeg kom hit, var det visst ei dame som gikk i fjøset, forteller Arnfinn Eidhammer, som i dag er driftssjef ved sjukehuset på Hjelset, og kan mye om den nyere historien til stedet.

Arbeidet som pasientene fikk delta i var silolegging, hesjing og annet utearbeid. For de fleste var dette et kjærkomment avbrekk i en monoton hverdag. På garden var det fjøs, låve, grisehus, vedaskot, vognskjul, sag og gartneri. De hadde to traktorer og en skogstraktor. De to hestene på garden ble ikke brukt til gardsarbeid på 80-tallet.

I dagliglivet var det både alvor og humor.

– Jeg skal bli glad når jeg blir pensjonist, var det en av pasientene som sa etter at arbeidsdagen var over. Det var klare regler hva pasientene fikk gjøre og hva de ikke kunne. De fikk aldri bruke høygaffel, bare greip. I skogen var det også klare begrensninger for hva de kunne bruke av utstyr.

Garden hadde egen sag. Den står der fremdeles, men har ikke vært brukt på mange år. Allsidig gardsarbeid ble delvis erstattet med vedhogst, det ble produsert 100 favner i året.

Omstridt terapi

Fysisk arbeid som terapi ble omstridt. Vedtaket om nedlegging av gardsdrifta kom i 1981, deretter gikk det fort.

– Både pasienter og vi som var ansatt her var urolige med tanke på hva som skulle skje etterpå. Tankegangen den gangen var at pasientene skulle tilbake til heimkommunene sine. Ikke alle var like glade for det. Det var pasienter som gikk og kjente på fjøsdøra flere år etter at det var slutt med dyr. De følte seg heime på Hjelset og ville ikke tilbake til heimbygda, forteller Arnfinn Eidhammer.

Sammen med teknisk assistent Rolf Silset rusler vi rundt på garden. Den har krympet betydelig gjennom åra. Den var opprinnelig på 4000 mål med utmark. Nå er det meste av jord og skog solgt, Eiendommen på knapt 200 mål som er igjen ligger mellom E39 og sjøen.

Den store låven med fjøs ble bygd på 1940-tallet, etter at den gamle brant ned. I fjøset ser vi fremdeles restene etter båsene der kyrne sto, men selve fjøset er blitt brukt til andre ting. Låven er i bra stand rent bygningsmessig, alt er tett og helt. Vi rusler opp låvebrua og passerer rommet der siloene var og kommer opp på selve låven, der det er fullt av gamle ting. Stasobjektet er ei gammel skyssvogn. Den er av det fine slaget, det er allerede planlagt å beholde denne og restaurere den.

– Denne skyssvogna ble brukt til sankthansfeiring på sjukehuset hvert år. Det var seremonier der pasienter var brudepar som kom kjørende i vogna, dette var en begivenhet alle så fram til, forteller Arnfinn Eidhammer.

Fra låve til parkeringsplass

Mye av utstyret og redskapene på låven er av den typen som kunne glidd rett inn som rekvisita til Farmen. Her er gamle sleder til ulike formål, høyvogn, treskeverk og ulike typer redskap. Eidhammer og Silset vet og kan fortelle hva det meste har vært brukt til, men det er én innretning de ikke har klart å se hva den ble brukt til. Det meste er laget av tre, redskapene forteller om utstrakt bruk av handemakt.

Rolf Silset går bort til noe som ser ut som en vasketrommel. Det er det også, men ikke for klær. Dette er en hånddrevet vaskemaskin for potet, kjøpt av G.K. Kjelsvik fra Furland til sjukehuset i 1943. Til og med bruksanvisningen er bevart. Dette var en maskin som både vasket og kuttet potetene som skulle gå til dyrefor.

Midt på golvet står et stort svensk treskeverk. Slik var vanlig på gardene før, nå er det meste borte. Risknuseren var en annen maskin som var vanlig på de fleste gardene. I nyere tid kom stadig mer motorisert redskap, noe av dette er også å finne på låven.

I forbindelse med bygging av det nye sjukehuset blir vegen lagt om, låven og flere andre gardsbygninger skal rives. Dermed er det mye som må ut og kan få nye eiere. Der låven står i dag, er det planlagt parkeringsplass.