Noe å glede seg til» var tema for Verdensdagen for psykisk helse tirsdag denne uka. «Når vi har noe å glede oss til, øker endorfinnivået vårt, noe som reduserer stress. Den følelsen kan vi kjenne oss igjen i», står det på Verdensdagens nettside. Oddrun Beyer Holm synes årets temavalg er strålende.

Små ting

– Det trenger jo ikke å være de store tingene. Noe å glede seg til kan være småting. Som å invitere noen ut på en kaffe. Eller gå en tur. Få noen på besøk hjemme. Glede seg til å pynte seg litt ekstra for noen. For dem som sliter med psykisk helse kan det bli lange kvelder. Lange helger. Lange ferier. Når vi nå går inn i mørketida kan det være ekstra trasig. Det er mange som trenger å høre en stemme inn imellom. Ikke bare få en sms. Og med en slik samtale kan du glede både deg sjøl og en annen, sier hun.

– Og hvis man føler man ikke har noe å glede seg til?

– Ja, da blir det tungt, sier Beyer Holm.

I forrige uke gjestet Ingvard Wilhelmsen Molde. Han er lege og forfatter med hypokondri som spesialfelt – og en etterspurt foredragsholder. «Slutt å bekymre deg for ting du ikke kan gjøre noe med. Bruk heller kreftene på å leve et godt liv», sa han. Det var Mental Helse som hadde fått tak i ham, og det ble en kjempesuksess. Folk gikk nærmest mann av huse for å høre ham.

– Det var fantastisk. For eksempel det han sa om at vi går og tenker på ting som er historie. Hvorfor skal vi dra de negative tingene med oss? Men ofte blir vi ikke kvitt tankene våre. De ligger der og gnager. Sett dem på en hylle, var Wilhelmsens råd. Slik at du ser dem, men likevel kan gå forbi og si jeg ser deg, men jeg har ikke tenkt å bry meg i dag, sier hun.

– Hvorfor er det viktig å ha en verdensdag for psykisk helse?

– Den er med på å synliggjøre psykisk helse og gjør den akseptabel i både arbeid, hjem og fritid. Vi har ingen å miste, for det er så vondt også for de som står igjen, sier hun.

Følt på kroppen

Sjøl opplevde Beyer Holm tøffe tak da hun plutselig falt utenfor arbeidslivet.

– Jeg jobbet i Braathens Safe i 25 år. Så ble jeg oppsagt. Jeg kom meg aldri inn i arbeidslivet igjen, på grunn av kronisk sjukdom. Jeg har følt på kroppen hvordan det er å ha en hverdag der du ikke kan yte som arbeidstaker lenger. Og det er jo det samfunnet er bygget opp på – at vi tjener våre egne penger og har en stolthet rundt det, sier Beyer Holm.

I det frivillige organisasjonslivet fant hun sin plass. Først som leder av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Molde, så i styret til Revmatiker- forbundet og fra mars i år leder av Mental Helse.

– Dette arbeidet har gitt meg mye. Og jeg skulle ønske flere ville bli medlemmer. Mental Helse er en fantastisk bra organisasjon, der folk virkelig er villig til å ta vare på hverandre