Første gang vi traff Elin Blindheim var på Harøya på valgdagen. Da kunne hun fortelle om et annet valg hun også hadde tatt. Nemlig å flytte til Ona. Det lille øysamfunnet ytterst i havgapet er ikke akkurat bortskjemt med tilflytting og folketallsvekst. Det er slik utviklinga er for de fleste småsamfunn. Elin Blindheim er litt sånn «kjerringa mot strømmen». 51-åringen fra Brattvåg har i mange år drømt om å bosette seg for godt på Ona. Nå påstår hun at hun har gjort nettopp det.
Øyas eldste tar imot
Ferja tøffer inn i Ona havn klokka 11 denne nydelige torsdagen. Det er høstferie. Det myldrer på kaia. Elin Blindheim står og prater med øyas eldstemann, 88 år gamle Øystein Hansen. Han venter på Elin stort sett hver dag hun kommer med ferja etter endt arbeidsdag på Finnøya.
– Øystein er bare så herlig! Rett som det er gir han meg en klem når jeg kommer i land med ferja. Det er godkjent av kona Haldis, ler Elin.
– Det er fole kjekt at Elin har flyttet til Ona. Ho er med på å skape liv her ute! Elin trives på Ona, det er lett å merke. Og så er ho glad i å prate. Veldig bra at vi får inn unge innflyttere som Elin. Husk på at vi er bare 18 fastboende på Ona og Husøya, sier Øystein Hansen til Romsdals Budstikke.
Vet hva Ona går ut på
Vi rusler bort til Ona Havstuer og setter oss ved et bord i solsteiken. Elin henter kaffe. Sønnen Sindre (16) henter ei skål vann til journalistens tørste hund. Det er en idyll uten sidestykke på Ona denne dagen. Kanskje det ikke er så vanskelig å forstå Elin Blindheim sitt valg likevel?
– Jeg vet hva Ona går ut på, både i orkan, storm – og solskinn som i dag. Jeg har vært her under alle slags forhold. Jeg bodde litt nå og da her på øya i en treårsperiode, da jeg hadde behov for å hente meg inn etter en tøff jobbmessig periode. Jeg måtte finne meg et sted der jeg ikke kom meg på jobb fra morgen til kveld. Det var sånn jeg fant Ona, sier 51-åringen.
Sjokoladeproff
Trebarnsmora drev et såkalt sjokoladeri i Brattvåg i flere år. Hun tenkte sjokoladeproduksjon «døgnet rundt». Det ble litt i meste laget. Men nye eventyr ventet. Elin og familien flyttet til Svalbard og bodde der i fire år. Elin var daglig leder for et sjokoladeri i Longyearbyen fram til hun flyttet tilbake til fastlandet og til Ona i februar i år. Elin er skilt og har barna Helene (26), Ida Marie (22) og Sindre (16). Ida Marie bor fortsatt på Svalbard, mens Helene bor i Ålesund. Sindre er på besøk hos mamma i høstferien, men bor for tida på Grong, hvor han er skoleelev.
– Jeg hadde hele tiden Ona og Husøya i bakhodet mens jeg bodde på Svalbard. Derfor beholdt jeg også båtplassen på Husøya. Fordi jeg visste at jeg skulle tilbake. Drømmen min var å få meg jobb hos Classic Norway og flytte tilbake til Husøya. Det er en stor glede for meg at begge deler nå er oppfylt, fastslår Elin Blindheim.
Klassisk salgssjef
Sunnmørsdama er salgssjef for fire hotell i Classic Norway-systemet: Finnøy Havstuer, Ona Havstuer, Valldal Fjordhotell og Hotell Utsikten i Geiranger. Det andre ord er Elin ei dame som har ferjekort. Og det bruker hun hyppig. Elin er glad i ferjeturer og benytter tida til trådløs jobbing. Hun har Finnøya som base når hun er på jobb. Det er en fin pendletur fra Pegarden på Husøya, der hun nå leier bolig.
– Jeg merket det fort da jeg og familien først kom til Ona for åtte-ni år siden. Vi ble veldig fort kjent med folk – vi ble fort inkludert. Det er et veldig varmt og godt miljø på Ona. Folk bryr seg, nesten litt for mye til tider, skratter 51-åringen fra Brattvåg.
Hun kom først til Ona for å få litt mer ro i kropp og sinn.
– Ona er et sted der jeg virkelig finner ro. Det er ingen klisje. Det er rett og slett godt å bo her.
Pegarden er den største garden på Husøya. Hun leier av Ole Morten Husøy. Men planen på sikt er å eie, ikke å leie. Det er bygd noen fritidsboliger på Ona i moderne tid, men at det bygges nye hus hører til sjeldenhetene.
– Jeg har «landet». Jeg ser ikke for meg at jeg skal bo et annet sted enn Ona, nærmere bestemt Husøya. Derfor er jeg på tomtejakt. Kravet er at jeg må se storhavet og jeg må se fyret. Jeg kommer til å finne den rette tomta. Det eneste jeg savner her ute er fjellet. Når jeg får lyst på en topptur, løper jeg opp og ned til fyret en fem-seks ganger, ler Elin.
Fiskeinteressert sønn
Sønnen Sindre på 16 er svært interessert i havfiske og sportsfiske. Han kjenner alle de gamle fiskerne på øya. Han får være med dem på sjøen og han lærer fiskeri av dem. Sindre synes det er helt topp at mamma har bosatt seg på Ona.
– Jeg og Sindre har planer om å spleise på en båt. Det er ingen vits å ha båtplass hvis vi ikke har båt. Ellers er jeg interessert i å få ting til å gro igjen etter å ha bodd fire år på Svalbard. Der er ikke veksten den beste. Nå har jeg nettopp tatt opp poteter. Veldig kjekt, sier Elin.
– Men kan det ikke bli litt ensomt å bo på ei øy med under 20 innbyggere?
– Absolutt ikke. Det er hele tiden noe som skjer på Ona. Bare se rundt deg. Det kan være litt stusselig i midtukene om vinteren, men ellers er det alltid folk på besøk her på Ona. Folk er flinke til å finne på noe. Nå er både fyrfest og julebord på gang. Folk tar seg tid til å prate med hverandre. De kommer på besøk. Og så er det jo stadig turister her. Forfattere og fuglekikkere. Ona er et eksotisk sted!
Vi rusler tilbake til Ona Havstuer fra Pegarden på Husøya. Elin forteller at hun har skaffet seg katt. Det er mus i kjelleren. Pus jakter på mus. Slik er det visst i mange kjellere på øya.
Ona Havstuer er det miste «hotellet» i Classic Norway-systemet. Her er det fem leiligheter og sommerrestaurant.
Elsker å vise fram Ona
– Men vi åpner restauranten også om vinteren, for bedrifter som arrangerer kurs og konferanser eller for familier som vil feire noe her ute. Ellers kommer det mange gjester hit fra Finnøya. Guidet båttur med omvisnign på Ona og Husøya. Jeg har flere roller enn salgsbiten, og stepper gjerne inn som guide. Det er ikke noe jeg liker bedre enn å vise fram Ona og Husøya, fastslår Elin Blindheim.
Ferja skal snart legge fra kai. Elin blir med. Hun setter seg ned med PC-en.
– Jeg føler meg heldig som har fått til det jeg drømte om. Jeg føler meg lykkelig. Det er noe spesielt med Ona. Det er ikke så mange som bor her, men folk er åpne og hyggelige. De liker å prate. Folk er positivt nysgjerrige. Og vi elsker å få besøk på Ona. De som kommer hit for å se seg rundt blir garantert tatt godt imot!
