– Klart det er stas. Dette betyr kanskje at jeg har satt spor med det jeg holder på med. At det jeg gjør er viktig, sier Miriam Venås (32).

Forrige uke ble det klart at den frivillige organisasjonen Junior Chamber International (JCI) hadde fått stemt fram Miriam som en av fem kandidater til den norske kåringen som til slutt skal ende med «Ten outstanding young persons of the world.»

Miriam er fagleder ved Aukra kulturskole, dirigent i flerfoldige kor, sangpedagog, holder på med musikkbarnehage og driver musikalsk integreringsarbeid.

– Det startet med at noen nominerte meg. Det er jo fint bare det. Jeg ble plukket ut av JCI, og så fikk jeg tydeligvis mest stemmer i Romsdal, sier Miriam.

– Hvordan er det å være en enestående ung person?

– Alle som kjenner meg vet at jeg er glad i å stikke meg ut. Jeg kan showe og synge både sammen med andre og alene. Men denne kåringa går mer på meg som person. Det er litt mer, ja, jeg vet ikke... Jeg blir ydmyk, sier Miriam.

Når vi intervjuer Miriam er det fortsatt noen dager til den norske kåringa. Den foregikk på kvelden fredag 6. oktober, og sendte ikke Miriam videre i kåringa. Skal vi tro Miriams utsagn i forkant, har ikke det stor betydning:

– Det er den lokale kåringa som betyr mest. De som stemte på meg er de som kjenner meg og som møter meg til daglig. Det er den største seieren for meg. Den viser at det jeg gjør har betydning, sier Miriam.

I tillegg til å være fagleder og sangpedagog ved Aukra kulturskole gjennom de siste ni åra – bare avbrutt av to svangerskapspermisjoner – er Miriam dirigent for Molde Gospel, Gossen Gospel Voices og Julsundet skolekor.

– Og overskuddet kommer fra ...?

– Det er en jobb hvor jeg må motivere og gi mye av meg selv. Det er mange i mitt yrke som brenner seg ut. Jeg har også måttet stoppe opp, ta meg sammen, og tenke at jeg ikke trenger å gi 100 prosent hele tida. Men det er gjerne sånn, at hvis jeg er sliten og kommer på øving, så får jeg masse energi tilbake, sier hun.

– Å være bevisst på balansegangen er likevel viktig. Skolekoret på Julsundet er i SFO-tida. Sånne grep prøver jeg så langt det lar seg gjøre. Men det er ikke til å unngå at november og desember er travle måneder. Heldigvis har jeg en samboer som forstår, sier Miriam.

Fulle notebøker

Ikke bare har hun fulle notebøker på jobb, hun driver også frilansvirksomhet som utøver sjøl. Derfra kommer også noe av energien. Når hun synger aleine, lager show med Knut Marius Djupvik, opptrer sammen med Åndalsnes Storband eller leies inn i andre anledninger.

– Jeg må gjøre den utøvende biten også. Hvis ikke ville jeg falt litt sammen. Kombinasjonen er viktig, sier Miriam, som også er kjent fra tida som vokalist i Sweet ´N Funky.

Når du er 32 år og har vært dirigent halve livet er det mye som tyder på at du har det i blodet. Miriam sang i Rauma gospelkor. Pappa Paul Magne Venås dirigerte og spilte piano. Gradvis tok Miriam over direksjonen, 16-17 år gammel.

– Du pirket ham ut på sidelinja med taktstokken...?

– Ja. Haha. Neida. Jeg tror han satte pris på å få konsentrere seg om tangentene. Det var fra ham jeg fikk interessen for direksjon. Og jeg likte å dirigere, sier Miriam.

Så godt likte hun det, at da hun var ferdig med tre år på musikklinje i Molde og hadde begynt på musikkpedagog-utdanning i Volda, fortsatte hun å svinge taktstokken for gospelkoret.

– Jeg pendla tre timer hver vei en gang annenhver uke. Det var en betalt stilling, sier Miriam.

– Dårlig timelønn, da.

– Ja, ikke sant. Hehe. Jeg dirigerte forresten et barne- og et ungdomskor i Volda samtidig, sier Miriam.

Glad i gospel

Vi kan konstatere at gospel ligger hjertet til Miriam nært. Den treffer henne. Musikken, rytmen, elementene fra soul og jazz. Trøkken.

– Jeg elsker å få fram følelsen i musikken. I et tradisjonelt blandakor er det ofte mye fokus på den homogene klangen, men i gospel handler det om å tørre å gå på litt, skape kontraster. Få fram det sarte også, sjølsagt, men trøkken må med, sier Miriam.

Barnetroen i behold

Hun anslår at omtrent halvparten av gospelkoristene er kristne. Det er på ingen måte et krav. Sjøl har hun barnetroen med seg.

– Jeg har vokst opp i et kristent hjem. For meg er troen et personlig, trygt holdepunkt, sier Miriam.

Det er stemmen til Miriam som har vært hennes fremste instrument siden hun lå i vogna og nynnet som baby. Men musikken har også fått utløp gjennom klarinetten, som har vært et generasjonsinstrument i Miriams familie.

Hennes oldefar spilte klarinett i et jazzorkester i USA i sin tid. Treblåserinstrumentet gikk i arv til bestefar, far og Miriam. Miriam er glad for at hun ble introdusert for musikk tidlig.

– Når jeg har musikkundervisning i barnehager ser jeg hvordan musikk kan skape trygghet, spontanitet og glede. Jeg ser hvordan barn kan finne roen når de hører på klassisk musikk. Musikken kan brukes til så mye.

– Du driver også musikalsk integreringsarbeid?

– Ja, jeg er engasjert i to prosjekt. Det første er Fleire Fargar, der kunsten og musikken er i sentrum. Integreringa blir en konsekvens av metodikken vi bruker. Her er det samspill mellom nordmenn og nye landsmenn. Norsk folkemusikk møter tradisjonsmusikk fra andre kulturer, sier Miriam.

Hun forteller om den gangen hun lærte en vuggesang av noen somaliske jenter. Hun jobbet den sammen med en norsk so-ro-sang til en kulturell sangmiks med begge sangene representert.

– Barn fra ulike kulturer fikk stå på scena og synge sammen. Jeg synes det er fint, at mennesker som kommer flyttende til Norge får oppleve å være en ressurs. Selv om mange har mye vanskelig i bagasjen kan vi lære av hverandre, sier Miriam.

Småbarnstrall for 1-åringer

Det andre integreringsprosjektet er kulturskole- og kirkesamarbeidet Småbarnstrall for barn fra 1-4 år og deres foreldre.

– Tilbudet skal være en oase der man gjør noe godt sammen med barnet. Mat fra mange kulturer og felles musikklek bidrar til samhold og nye vennskap. Tilbudet kom som et motsvar til kutt i kommunen, sier hun.

Tidligere har Aukra kulturskole hatt musikkstund i alle barnehagene. Nå er dette borte.

– Det synes jeg er trist. Vi ser vi har så stor pågang at kulturskoletilbudene rettet mot småbarn har venteliste. Kunst og kultur er viktig i et materialistisk samfunn. Det handler ikke bare om musikkopplæring, men om dannelse, sosial kompetanse og om å være trygg på seg selv og andre, sier Miriam.

Når Miriam skal kople av, er det med en kaffekopp i naturen. Hun går en tur. Eller hun kruser til biltreff i sin 1969-modell Volkswagen Variant. Rett bak kommer kanskje samboeren i sin 1929-modell Ford Hot Rod.

Venås er også ihuga MFK-fan, interiørinteressert og har en hang til å finne fram kappsaga.

– Jeg er glad i å gjøre praktiske ting. Odelstaus og alt det der.

– Synger du mens du holder på?

– Jeg tar meg i det når jeg vasker hus eller gjør andre ting med døra åpen. Kommer det noen forbi hører de nok noen som prøver å nå stadig nye, høye toner, ler Miriam.

– Har du drømt om egen karriere på fulltid?

– Ja. Men: Realiteten er at det skal så mye til for å havne der. Jeg er fornøyd med å drive på i den skalaen jeg gjør.

FAKTA OM MIRAM VENÅS:

  • Miriam Venås, 32 år, fra Måndalen, bosatt på Bolsøya. Samboer, to sønner (3 og 5). Fagleder, dirigent, sangpedagog i Aukra kulturskole. Frilanssanger.

  • Bakgrunn: Musikklinja ved Molde vgs. Musikkpedagogutdanning ved Høgskolen i Volda. Sangutdanning fra Danmark.

  • Aktuell: En av fem nominerte i den norske kåringa «Ten outstanding young persons of the world» i regi av Junior Chamber International.