Svein Frode Heen driver nisjefirmaet Norgestribunen AS. Firmaet konstruerer og setter opp tribuner på fotballstadion og andre idrettsarenaer.
Heen har ledet et tribuneprosjekt i forbindelse med bygging av ny stadion i Arendal.
Fredag 1. september var han på plass for å organisere en dugnad for å sluttføre tribunemonteringen. Denne dagen holdt på å bli den siste dagen i Svein Frode sitt liv.
Ingen forvarsel
– Alt var normalt. Jeg hadde ikke kjent noe illevarslende på forhånd. Det var bare noen få på stadion denne ettermiddagen. En jeg kjente til fra tidligere, Michael Nøtnes, og hans sønn Fredrik. skulle hjelpe meg med å montere rekkverk på ståtribunen. Jeg var på hovedtribunen og pratet med dem. Det ville låne en slagboremaskin. Jeg og Fredrik gikk tilbake til varebilen som jeg benyttet. Fredrik fikk boremaskina og gikk opp på tribunen igjen. Jeg gikk rundt bilen og skulle til å åpne førerdøra. Så kjente jeg at jeg ble veldig svimmel. Jeg vet ikke mer før jeg våknet opp i en ambulanse 10-12 minutter etterpå, sier Heen.
Ingen så at 50-åringen fra Veblungsnes falt om. Svein Frode ble liggende livløs ved siden av varebilen. Det må ha vart noen få minutter.
– Hva er definisjonen på å være død? Jeg var i alle fall ikke levende mens jeg lå der. Det er ekstremt skremmende å tenke på. Jeg blir helt satt ut. Det var null puls. Hjertet hadde stoppet å pumpe blod. Hjertet bare skalv, det var ventrikkelflimmer. Det er slik jeg har fått fortalt det. Det er et mirakel at jeg er i live. Alt av marginer var på min side da jeg først fikk hjertestans. Hadde jeg ikke blitt oppdaget og hatt de rette folkene rundt meg der og da, så hadde livet mitt vært over, fastslår Svein Frode Heen.
Hyller livredderen
Han har kone, tre barn og to barnebarn. Det kunne ha endt med tragedie og bunnløs sorg. Om det ikke var for redningsmannen Michael Nøtnes og sønnen Fredrik, samt dyktige fagfolk i ambulansen og på sjukehuset som tok over ansvaret etter at livreddende førstehjelp var utført på stedet. Romsdals Budstikke har snakket med Michael Nøtnes (53) fra Arendal. Han forteller hva som skjedde:
– Jeg visste hvem Svein Frode er, for jeg møtte han under dugnadsarbeid på stadion helga før. Svein Frode virket helt rolig og fin. Vi snakket om de gjenstående arbeidsoppgavene. Jeg ville låne en slagboremaskin av han. Sønnen min Fredrik oppdaget like etterpå, ved en tilfeldighet, at Svein Frode lå ved varebilen. Fredrik slo alarm, og jeg sprang ned til Svein Frode. Jeg la merke til at det blødde litt fra bakhodet hans. Jeg hørte svak surkling. Ingen puls. Det var ekstremt dramatisk.
HLR ble utført
– Jeg fikk lagt Svein Frode over på siden. Anleggslederen Per Carsten Michelsen kom til og ringte 113. Jeg satte i gang med hjertekompresjon. Etter en liten stund ble det tegn til liv i Svein Frode, men så forsvant han igjen. Det var bare å kjøre på videre med full hjertekompresjon. Samtidig var ambulansene på veg. Medisinsk fagpersonell kom raskt til og overtok livredningen. Etter ett par minutter ble det ble brukt hjertestarter i ambulansen, og Svein Frode våknet til live igjen. Det var en fantastisk følelse å få beskjed om at dette hadde gått bra, sier Michael Nøtnes.
– Jeg tenker på marginene. Hvis Svein Frode hadde falt om på den andre siden av varebilen, så hadde han vært død. Da hadde ikke sønnen min sett han. Det var en sum av tilfeldigheter og marginer som reddet Svein Frode. Jeg hadde tatt kurs i hjerte- og lungeredning på jobben. Det gikk på autopilot. Han brakk noen ribbein, men det får så være, ler Michael Nøtnes.
Sterk opplevelse
Forskalingssnekkeren fikk snakke med Svein Frode kort tid etterpå, og samme kveld var han på besøk på sjukehuset.
– Det var en sterk og fin opplevelse som jeg alltid vil huske. Det er fantastisk! Det skal så lite til for å redde et liv. Det er en ubeskrivelig god følelse å ha bidratt til at det gikk så bra med Svein Frode. Vi fikk beskjed fra helsepersonalet om at vi hadde gjort alt riktig. Min oppfordring er at folk må lære seg hjerte- og lungeredning. Det er ikke vanskelig. Og det er kunnskap som kan redde liv. Jeg og Svein Frode vil nok for alltid ha et spesielt forhold. Vi kommer til å sende julekort til hverandre, for å si det sånn, humrer Nøtnes.
– Jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er, sier Svein Frode Heen, som sammen med kona Elin møtte sine hjelpere i Arendal sist helg.
Fikk litt panikk
– Det var et hjertevarmt og godt møte med mine helter og livreddere. Jeg hadde ikke vært i live uten Michael, sønnen hans og dyktige folk i ambulansen. Michael holdt på i flere minutter med meg. Så ble det brukt hjertestarter i ambulansen. Da våknet jeg. Og fikk litt panikk. Det var en fryktelig smerte på grunn av seks knekte ribbeben, da jeg tok mine første pust i ambulansen, erindrer 50-åringen fra Veblungsnes.
– Det er nesten så det ennå ikke har gått opp for meg hvor nære det var. Det er helt utrolig at jeg er i live og får oppleve oppveksten til mine barnebarn. Jeg er rørt og takknemlig.
Han har nå fått operert inn en hjertestarter som slår inn hvis det skjer noe lignende igjen. Svein Frode ble operert av hjertespesialister i Trondheim uka etter hendelsen i Arendal.
– Det er egentlig et mysterium hvorfor jeg ble rammet av hjertestans. De har funnet at den ene hjertemuskelen er litt tjukkere en den skal være, men det er bare snakk om en millimeter. Det kan være en arvelig sak. Det er gentester på gang med tanke på resten av familien. For min del har jeg gode framtidsutsikter. Jeg kjenner meg frisk og rask. Men jeg har fått meg en støkk for livet, sier Svein Frode.
PS: Samme navn til tross - artikkelforfatteren kjenner ikke til slektskap med hovedpersonen i saken.
