– Barna bruker stadig grovere skjellsord
Samtidig sender hun spørsmålet i retur:
– Barn kan gjøre slemme ting mot hverandre, men de er ikke slemme. Det handler om å «overleve» sosialt. Slik har det alltid vært. Er det verre i dag fordi ordene er sterkere? sier hun Romsdals Budstikke.
Jobber med gruppedynamikk
PP-tjenesten for Molde, Aukra og Midsund er ofte ute og bistår skoler og lærere med utfordrende klassemiljø.
– Vi koples ikke inn hvis det «bare» dreier seg om språk, men vi kjenner godt igjen ordene. De kommer vi borti når vi jobber med læringsmiljøet i en klasse. Språkbruken blir jo en veldig synlig del av det. Når en skole tar kontakt og henvises til oss, er det klasseledelse og hvordan man påvirker hverandre i en gruppe vi jobber med. En lærer kan slite sånn med en klasse, at situasjonen låser seg, forteller hun.
– Stygge ord har blitt en del av sjargongen
– Snakk om betydningen
Pedagogen, som jobber mest med 1.–4. trinn, viser til at bruk av skjellsord varierer fra spontane utbrudd barna blir ferdige med der og da, til det som kan få store følger for enkelte barn.
– Personlig tenker jeg at slik har det vært før. Det er vi voksne som blir mest sjokkert over orda når vi ser dem svart på hvitt, sier Brudeseth Holsæter.
Hennes råd til foreldre er å snakke med barna sine om betydningen av hva disse ordene kan bety, og hvordan andre kan oppleve disse ordene.
Psykiske vansker øker
Spesialpedagogen forteller imidlertid om en økning i psykiske plager i skolen de siste åra. At det øker på de laveste trinnene, er nytt.
– Det kommer allerede på 1. og 2. trinn. Det er ikke nødvendigvis «lidelser» som i sjukdom, men vanskene er sammensatte.
– Hvorfor har det blitt slik?
– Det er sammensatt og en del av en større sammenheng. Jeg tenker at det bl.a. er en økt fleksibilitet og individualisering i samfunnet, som legger et større press på oss når vi skal skape vår egen identitet. Det er så mange valgmuligheter i dagens informasjonssamfunn.
– Har henvendelsene til PPT økt?
– Ja, vi har merket endringen godt. Henvendelser i systemsaker har økt, spesielt de siste fire åra, tenker jeg. Det er ikke nødvendigvis flere saker med atferdsproblem, men sakene er mer komplekse, mer sammensatte og krevende. Lærerne uttrykker at de står i et krysspress mellom læring og helse, forteller Brudeseth Holsæter.
Inntrykket støttes av fung. virksomhetsleder Loraine Hovdenak Ringdal i PP-tjenesten:
– Jeg er glad for at vi får flere henvendelser i forhold til barn og unges læringsmiljø, for her kan vi klart bidra med vår kompetanse, sier lederen.
Skolen har fått ansvar for «alt»
Spesialpedagogen viser til at skolens rolle har gjennomgått en enorm forandring:
– Tradisjonelt har skolen hatt ansvar for opplæringen, mens familien har hatt ansvaret for omsorg og oppdragelsen. I dag sier man at grunnlaget legges i familien, men at omsorg og oppdragelse er et felles ansvar.
– Betyr lærertettheten noe?
– Forskning viser at læreren er den viktigste faktoren for å etablere et godt læringsmiljø. Lærerne vi møter i skolen er ofte under et stort press, og uttrykker at bemanningssituasjonen er viktig, sier Brudeseth Holsæter, og legger til at ungene de møter gjør et veldig godt inntrykk:
– Vi møter så mange flotte barn i jobben vår – glade, nysgjerrige barn. Det må jeg bare ha få sagt!
Ønsker mindre individfokus
Hun viser til at Opplæringslova nå gir foreldre og barn langt større rettigheter i forhold til trivsel i skolen enn før.
– Skolen er i en ny posisjon, og det må tas på alvor. Men skole og foreldre må dra i samme retning. Foreldre må skjønne skolens ansvar for alle barn. Styrking av individuelle rettigheter må ikke føre til at man bare tenker «mitt barn», oppfordrer pedagogen.