Skolen i ytre Fræna har i underkant av 200 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Forskjellen på de eldste og yngste elevene er naturligvis stor.

– Inne i timene er det ikke så mange tilbakemeldinger om ufin språkbruk. Det skjer oftest ute på fotballbanen eller i skolegården i friminuttene, sier rektor Elisabeth Langeland.

Henges ut for feil

– Inntrykket mitt er at mange elever tar med seg konflikter fra friminuttet inn i klasserommet. Da kan de rope til hverandre, snakke stygt eller banne. Hvis de blir tilsnakket av voksne, kan de oppføre seg ignorerende og svare med at «det bryr jeg meg ikke om», si «drittkjerring» eller «ha deg vekk» til læreren, sier Langeland.

Hun trekker også fram en trend der elevene roper når noen gjør en feil. «Feil!» eller «Burn!» (et engelsk uttrykk som brukes for å henge ut noen) blir ofte brukt.

– I gymtimene kan det bli litt overopphetet, og da kommer det gjerne banneord, som faen og helvete, forteller rektoren.

– Har blitt sjargong

Hun sier det er mest de eldste elevene som kaller andre noe nedsettende eller sexistisk.

– Vi merker at det er en sjargong som er kommet. Når de blir konfrontert av voksne, svarer de gjerne at «det bare er på kødd». Elevene sier at det oppleves som «en sjargong å snakke til hverandre på» når de er gode kompiser, mens det i motsatt tilfelle oppleves sårende sier Langeland.

Skolen har utarbeidet «vurderingskriterier i orden og atferd» i henhold til opplæringslovas §3-5. Ett av områdene omhandler «folkeskikk og atferd elev mellom og voksne og elever».

– Den voksne som er der når det skjer, tar det selvfølgelig opp med elevene. Det tas kontakt med heimen når det er episoder som går for langt, og bryter skolens reglement.

Alle voksne må ta ansvar

Rektor ved Eide barneskole er enig i oppfatningen av at det har blitt en annen sjargong blant elevene nå enn tidligere.

– Vi opplever ikke noe stort problem med språkbruk her ved Eide barneskole, sier rektor Kjetil Øvermo.

– Vi må være bevisste i rollene på skolen. De vokse er forbilder, og må sørge for å ta ansvar, og si ifra om noe ikke er greit. Vi har også klare handlingsplaner vi setter i verk om det trengs, sier Øvermo.

Han mener utfordringen ikke bare hviler på skolens skuldre.

– Ungene er med i et miljø utenfor skolen også. De lærer av hverandre, og av oss vokse. Enten man er fotballtrener, lærer eller bare forelder, må man si ifra om noe ikke er greit. Vi må bry oss, og følge med.

Den store utfordringa er alt som skjer på telefonene, som foreldre ikke får med seg. Øvermo trekker fram det som en kompleks og utfordrende situasjon, også for skolen.

– De er ikke slemmere

Rektor ved Vågsetra skole på Skåla, Rannveig Jenset, viser til at hun kun har ett år ved barnetrinnet og dermed ikke kjenner utviklingen, men tror ikke ting har blitt verre.

– Som en «bygdeskole» er vi nok mer forskånet enn byskolene. Samtidig er det situasjoner som lærerne må gripe inn i. Bruk av skjellsord kan skape grobunn for mobbing, og kan senke terskelen for bruk av fysisk vold, sier hun.

Jenset er likevel optimistisk:

– Sjøl om vokabularet i dag er annerledes enn da vi som unge sa «hurpe» eller «toskhau», er de ikke slemmere mot hverandre enn hva vi var. Men «hore» og «homo» er det ikke greit å si.