MOLDE: – Det har vært en utvikling i språkbruken blant barn, som vi må vi ta på alvor, sier rektor ved Langmyra skole, Margaret Mørk til Romsdals Budstikke.
På tavlen i klasserommet står det listet opp: din jævel, fitte, homo, hore, bitch, jævla dritt. Ord som elevene bruker ofte, om ikke daglig, oftest i friminuttene.
Skjellsordene barna bruker, er grovere og de brukes lenger ned på trinnene.
– Vi må ha hjelp fra foreldrene for å bli kvitt problemet
– Det har skjedd noe de siste åra. Før var det bare de eldste på barneskolen som brukte skjellsord. Nå er det mye også lenger ned, og det er mer seksualisert. Det er mest barna imellom, men noen bruker også ganske tøffe ord mot de voksne i skolen, forteller Mørk.
– Må ta tak i det
Rektoren, som har jobbet i skolen siden midten av 1970-tallet, sier språkbruken smitter fort:
– Elevene i sjuende vet hva disse orda betyr. Det vet ikke de på de minste trinnene. De bare kopierer de store. Men det blir en alminneliggjøring av ganske stygge skjellsord. Jeg har en følelse av at mye av språkbruken hentes fra nett, men har ikke nok kunnskap om konkret hvor fra. Inntrykket er at barn ser ting som ikke er beregnet for deres alder, sier Mørk.
Ny lov forplikter
Skjerpingen av Opplæringslovas paragraf 9A som kom i høst, der det skal være nulltoleranse mot mobbing, gjør at skolen må ta grep tidlig.
– Vi har måttet ta opp hva det skal være greit å si. Skal en elev eller lærer kunne kalles for «homo» eller «hore» på skolen?
Hvis vi ikke griper inn, blir det en kultur for at man kan snakke sånn. Slik vil vi ikke ha det, slår rektoren fast.
– Stygge ord har blitt en del av sjargongen
Må ringe heim
Ifølge Mørk har det vært effektivt å kople inn foreldrene tidlig, som ved å ringe dem, eller at elevene sjøl må skrive et brev til foreldrene og fortelle hva de har sagt.
– Det hender også at elevene må ringe heim og fortelle hva de har sagt. Det er jo ganske dramatisk, men veldig effektivt, forteller rektoren.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i kommunen kan også koples inn der det er behov for hjelp til et spesifikt klassemiljø på en skole.
– Jeg hører fra foreldre at noen barne- og ungdomsserier på TV har en mer «masete og negativ» tone i dag, enn hva de sjøl har vokst opp med. Det er visst mye «himling med øynene» og «du er så teit»-språk. Jeg tenker uansett at vi voksne må gå foran med et godt eksempel, ved å snakke til hverandre på en hyggelig måte, sier Mørk.