MOLDE: – Det handler ikke bare om å etablere en bedrift, men å skape sin egen arbeidsplass og ha et levebrød. Det er ikke lett å få jobb her. Og jeg ønsker ikke å sitte og vente mens jeg tar imot penger fra kommunen, sier Kholoud al Far (42) fra Syria, bosatt i Bud.

Skal-skal ikke?

Kholoud er kokk, og drev restaurant i Damaskus før hun måtte reise til Russland et år etter at krigen brøt ut i Syria. I Russland jobbet hun som sjefskokk på en stor restaurant. For et par år siden kom hun til Norge, og hun går nå på introduksjonsprogrammet. Vi traff henne på hoppid.no-kurset «Starte bedrift – skal, skal ikke?» sammen med blant andre Frida Bromander (40) fra Jämtland i Sverige og Hanaa Lattouf (36) fra Aleppo i Syria.

Norsk etablererkultur

Frida Bromander og familien flyttet til Måndalen for en måned siden. I Sverige drev hun bedrift innenfor tekstil, design, formgiving og produktutvikling. Nettopp det ser hun for seg at hun har lyst til å gjøre også her. Det å få kjennskap til norsk etablererkultur, skatteregler og hvordan det fungerer i Norge er hovedgrunnene til at hun og de to andre kvinnene har meldt seg på kurset. Men hvorfor starte opp noe eget framfor å søke jobb i allerede etablert bedrift?

– Sjansen for å få gjort det jeg er god til er større om jeg kan tilby det sjøl, sier Bromander.

Må lære om markedet

Hanaa Lattouf kom til Norge for snart to år siden, bor i Eide og går på introduksjonsprogrammet. Lattouf var økonomiansvarlig i bedriften familien drev i Libanon, hvor hun bodde.

– Vi drev med import og eksport av plast- og kartongprodukt. Jeg ønsker å starte opp noe her, men jeg vet ikke hva ennå. Først må jeg lære mer om markedet, sier Lattouf.

Kremmerkulturer

Kristin Vestly, prosjektmedarbeider i regional- og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune, forteller at «Starte bedrift - skal, skal ikke?» skal gi avklaringshjelp til personer med en gründer i magen. Vanligvis er det to-tre personer med utenlandsk opphav av de opp mot 15 deltakerne på disse kursene. Jørn Heggertveit, hoppid-kontakt i Molde, tror ikke det er tilfeldig at andelen innvandrere er høg på kursene.

– Mange kommer fra en sterk gründer- og kremmerkultur. Familiebedrifter er vanlig, og de har et bilde av at «sånn gjør vi det». De fleste som starter noe er levebrødsgründere, sier han.

Ifølge enhetsregisteret står en høg andel innvandrere bak nyetableringer (se fakta).

– Sjøl om disse tallene også kan vise registrering av foreninger og frivillige lag, tyder de på at mange innvandrere velger å etablere bedrift som leveveg, sier Kristin Vestly.

En ekstra hjelpende hånd

I november starter hoppid.no kurset «Starte bedrift i Norge» med fem samlinger spesielt rettet mot innvandrere som vil etablere noe eget.

– Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) lyste ut midler til entreprenørskap for innvandrere. Vi søkte og fikk 250.000 kroner. Det er tøft å være gründer, og ekstra tøft når man ikke er vokst opp her. Innvandrere trenger en ekstra hjelpende hånd, og vil gjennom kurset få kjennskap til forretningsskikk, kultur, næringsliv og skatteregler, sier Vestly.

– Innvandrere har gjerne mindre nettverk og trenger litt mer tid for å forstå et regelverk som kan virke uoverkommelig. Norge er jo ekstremt byråkratisk, sier Heggertveit.

Veiledning

Vestly forteller at kommunenes hoppid.no-kontaktene skal få opplæring i hvordan de skal veilede gründere fra utlandet. Veiledningen er gratis. Kurset har første samling 1. november, og har plass til 15 personer.

Hoppide.no er et samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Noreg, Fylkesmannen og kommunene.

Hoppid-kontakt: Jørn Heggertveit forteller at mange land har en mindre byråkratisk gründerkultur enn Norge Foto: Rigmor Sjaastad Hagen