Stål Bjørkly er utdannet psykolog, og er tidligere fotballspiller for MFK. Fra 2004 til 2010 var han fast ansatt som psykolog hos Molde Fotballklubb. I 2011 sluttet han for å arbeide ved universitetet i Montpellier, men holdt kontakten med spillerne han hadde behandlet. Fra 2012 har han fungert som tilkallingspsykolog for klubben.

– Jeg driver mental trening med enkelte av spillerne, men har de behov utover det, kan de ta kontakt med meg. Det er mange prestasjonssperrer i fotball, men problemene trenger ikke å være avgrenset til prestasjon på bana. Fotballspillere er også hele mennesker, sier han.

Tvangstanker

Bjørkly tror tvangstanker innenfor normalspekteret er vanlig blant fotballspillere, og bruker ritualene i garderoben før kamp som eksempel.

– Du sitter i garderoben og gjør deg klar til kamp. Du må ta på venstre strømpe først. Du må ta fram høgre leggskinn med åpningen opp. Det er et forsøk på å kontrollere en situasjon du ikke har under kontroll. Du kan gå ut på bana og gjøre ditt beste, men du kan ikke kontrollere alt som skjer ute på banen. Men ritualene gir en form for trygghet, og så lenge spilleren opplever det som ok, går det fint an å leve med det, sier han.

Bjørkly forteller at moderat grad av tvangstanker er vanlig.

– Enkelte folk sjekker om stekeplata er slått av en ekstra gang. Når du for eksempel skal reise på hytta, og bare må gå inn en gang til før dere drar for å se om du virkelig skrudde av den plata, sier han.

Bjørkly forteller at det er angst og depresjon som gjør at utføringen av tvangstankene blir verre.

– Å ha angst og depresjoner er energitappende, Alle trenger energi, men det er spesielt viktig for idrettsutøvere. Tvangshandlinger er knyttet til angst. Det blir en måte å forsøke å fjerne angsten på. Det er et kjent fenomen, og handler kom kontroll, sier han.

Sosial angst

Bjørkly har snakket med flere spillere med ulike utfordringer.

– En tidligere Molde-spiller ble av andre oppfattet som veldig overlegen og lite tilgjengelig. Men han hadde store problem med sosial angst, og løste det med å gå med en caps trukket godt ned i ansiktet for å se minst mulig av omgivelsene. Han var virkelig livredd. Men det løste seg til slutt.

Bjørkly forteller at de fleste kan ha sosial angst i perioder, men for fotballspillere kompliseres angsten gjennom at de er kjente. Alle vet hvem de er, og i Molde er det vanskelig å gjemme seg. Bjørkly mener det er enklere å være fotballspiller i en stor by som Oslo, hvor man ikke er like synlig.

Forventninger

Med en profilert fotballspiller følger også forventninger knyttet til prestasjoner. MFK er en klubb mange har høge forventninger til, og det var skuffelse og krisemøte blant supporterne i 2015-sesongen, da laget presterte langt under forventningene. Bjørkly tror kommunikasjon er viktig i slike tilfeller.

– Klubben må kommunisere godt med publikum. Molde en liten by og MFK er en forholdsvis liten klubb. Forventningene om gull hvert år er altfor høge. Hadde MFK klart å ta gull hvert fjerde år, hadde det vært en stor prestasjon. Når et lag gjør det bra, må de selge spillere. Det reduserer sjansene for å gjenta suksessen året etter. Det hadde nok skapt andre rammer hvis MFK hadde gått ut og sagt at vi ønsker å vinne, men målet vårt ligger lavere i år, vi holder på å bygge opp et nytt lag, sier Bjørkly.

Viktige verdier

Psykologen tror det kan være god hjelp i fellesskapet.

– Da Jonevret var trener hadde MFK et verdisystem i gruppa. En gang i måneden kåret de den spilleren som hadde ytt mest på trening eller kamp. Det behøvde nødvendigvis ikke å være den beste spilleren i gruppa. Det kunne være hvem som helst. Spillerne skrev ned tre verdier de mente var viktige for hvordan det var å være et lag. Til slutt ble det plukket ut sju verdier som laget skulle lene seg på. Slikt arbeid er forebyggende, og kan være en motvekt til utrygghet. Et lag består av mange ulike personer som skal fungere i et fellesskap. Å få det til å henge sammen er helt avgjørende for prestasjonene, sier han.

Tvangstrøye

Bjørkly ønsker å fraråde spillere å ha som målsetting å bli den beste. Forsøk heller å bli best mulig.

– Ei slik målsetting kan bli ei tvangstrøye. «Den beste» kan defineres på mange måter. Vil du bli best på enkelte kvaliteter? Den beste til å sende langpasninger, den beste til å takle, den beste til å skåre mål. Eller skal du bli den aller beste. Da er du best i alt på banen. Det er ikke gjennomførbart. Det er viktig å finne seg målområder.

Mange unge begynner å legge målføringer for seg sjøl. De skal til den og den klubben, eller til utlandet. Da kan det være vanskelig å takle motgang. MFK, for eksempel, har både vært gode og dårlig. Et lag er aldri bedre enn kvalitetene som ligger i laget. Du kan være en kjempegod spiller, men hvis laget har en dårlig periode, gjelder det også for deg. Er du spiss og skal score mål, kan du ikke score om du får innlegg som går 50 meter over mål, sier han.

Endringsprosess

Bjørkly jobbet med en spiller som var kroppslig forknytt fordi han var så innstilt på karrieremålet om å spille ute i Europa. Han skulle videre fra Molde.

– Han klarte ikke å score et eneste mål. Han var så innstilt på å komme ut i Europa at han ikke klarte å gjøre det som skulle til for å komme dit. Vi begynte å se kampene i reprise, for å kartlegge hvor mange ganger han var i scoringsposisjon i løpet av en kamp. Han var i scoringsposisjon ti ganger, to ganger med ball. Han kunne ikke lenger tenke negativt rundt egne prestasjoner.

Det var ikke mulig for han å score hvis han var i scoringsposisjon uten å få ballen. Han klarte å endre tankegangen sin, og etter det begynte han å score. Han klarte å slappe av, sier han. Bjørkly forteller at fotballspillere satser alt på ei smal flate, og i et konkurransemiljø kan det bli lett å tenke at man ikke er god nok.

– Noen er flinke til å parkere de vanskelige tankene, andre er det ikke. Da går det an å sette opp en brannmur. Når du har det vanskelig i livet, kan du gjøre trening og kamp til frisona di. Når du er der inne, er det som skjer utenfor ikke-eksisterende.