Molde-kaptein, Ruben Gabrielsen, synes det er smertefullt å høre at så mange fotballspillere sliter med psykiske utfordringer.
– Det kan være veldig tøft å være fotballspiller. Kanskje er du ny i en klubb, kjøpt inn for å score mål, og så scorer du ikke. Jeg husker sjøl da jeg var 16 år og debuterte for Lillestrøm i en kamp mot Vålerenga. Vi tapte kampen, og jeg ble syndebukken. Etter kampen måtte jeg gå rett i mix-zone og ta imot spørsmål rundt egne prestasjoner, før jeg skulle dra heim og sove. Det var ikke hyggelig, sier han.
– Lett å føle skyld
Gabrielsen tror de fleste fotballspillere har slitt med søvn.
– Er du skyld i et mål, får du ikke sove. Scorer du mål på overtid og avgjør kampen, får du heller ikke sove. En dårlig dag er en dårlig dag, sier han. Molde-kapteinen kom til en klubb i medvind.
– I 2014 ledet vi serien da jeg kom hit, og det endte med gull og the double. Klubben var ei velsmurt maskin. Året etter gikk det trått, og det kan være vanskelig å takle. Jeg har vært med så lenge, at jeg vet hva jeg går til. Men jeg har full forståelse for at det kan oppleves som vanskelig. Det er lett å føle skyld. Men da er vi flinke til å minne hverandre på at det tar tid å bygge et nytt lag, sier han.
– Rart å være forbilde
Gabrielsen er vant til at mange har en mening om det han driver med.
– Når det går dårlig med oss har jeg opplevd at folk har kommet bort til meg på butikken og kommentert det jeg kjøper, og spurt om det var så lurt at jeg kjøpte akkurat den varen. Men når det går bra for laget, kan vi kjøpe det vi vil, ler han.
Men å bli sett opp til, det synes han er rart.
– Det har jeg aldri forstått. Men jeg er veldig glad for det, og slikt kan man ta med seg når man opplever motgang, sier han.
Gabrielsen forteller at han aldri gruer seg til å spille fordi han er redd for å gjøre feil, men forteller at mange kan bli påvirket av det som skrives og sies utenifra.
– Det er kort veg fra himmel til helvete i fotball. Har du ikke scoret på ti kamper, avskriver alle deg. Helt til du scorer, da er du alles helt igjen, sier han.
Gabrielsen er fersk i rollen som kaptein, men håper det er lett for medspillerne å komme til han.
– Vi er i samme alder, og jeg vet hvordan de har det og hva de går igjennom, sier han.
Han med den åpne døra
Etter at Marcus Andreasson la opp som fotballspiller i 2013, har han vært ansatt som spillerkoordinator i MFK. Han er et ledd mellom lagledelse og spillertropp, og bruker sine erfaringer fra fotballivet til å bistå MFK-spillerne i smått og stort. Telefonen er alltid på, og kontordøra åpen.
– Spillerne vet at jeg bestandig har tid til dem, og de kan alltid ringe til meg. Det handler om å være et medmenneske, sier han. Arbeidsoppgavene kan være alt fra å hjelpe til med små, praktiske oppgaver, til større saker. Men arbeidet for klubben er viktigst.
– Jobben min går ut på at jeg skal være med å sørge for at spillerne skal prestere, helst overprestere. En spiller kan komme hit med en ambisjon om å få fast plass på laget, mens klubben har ambisjoner om å gjøre spilleren best mulig slik at han kan bli solgt videre. Det handler om å øke sjøltilliten til spilleren, og påvirke måten han ser på seg sjøl. Få ut potensialet som bor i han, sier Andreasson.
Vanlige gutter
Han mener det er viktig å huske at MFK-spillerne er vanlige gutter.
– Guttene i A-stallen til Molde er veloppdragne og ansvarsfulle gutter, som har sine utfordringer og problem som alle andre, sier han.
Men det er viktig å være forberedt på yrket.
– En del av å være fotballspiller er å være en offentlig person med alt som hører til. Men vi må huske at vi ikke vet hvilke kamper de kjemper utenfor bana, sier han.
Andreasson bruker en tidligere lagkamerat som eksempel.
– Han hadde alt. Fart, spenst, teknikk, spillforståelse. Men en ting hadde han ikke, fortalte han til meg, og det var sterk skalle. Han slet med presset, og det var blant årsakene til at han ikke ble en storspiller.
Lette presset
Andreasson tror bakgrunnen hans kan være en fordel i jobben som spillerkoordinator.
– Jeg har en multinasjonal bakgrunn, og er halvt afrikansk. Det gir meg visse forutsetninger for å forstå enkelte av spillerne våre bedre. En av arbeidsoppgavene hans er å ta imot nye spillere. Når de ankommer Molde er ansiktet hans det første de ser når han henter dem på flyplassen.
– Det er ikke bestandig lett når man er ung, har flyttet til et nytt sted, kanskje et nytt land, for å spille fotball, og så får du ikke spille. Da er det viktig at vi får dem til å forstå at de er her fordi klubben tror på dem. Det er ikke ofte en 18-åring blir kjøpt til en ny klubb, scorer i annenhver kamp og blir solgt etter seks måneder. Ting tar tid. Da må vi forsøke å lette presset, sier han.
Handlekraft
Andreasson forteller at det er avgjørende at spillerne sier ifra hvis de ikke er fornøyd.
– Det verste for klubben er hvis en spiller sitter heime i leiligheta si og ikke er fornøyd uten å si ifra. Da får vi ikke gjort noe med det. Vi oppfordrer bestandig alle spillerne til å være handlingskraftige. Prat om det, så finner vi ei løsning, sier han.
