Fra første tone – ledsaget av den svenske multiinstrumentalisten Martin Hederos – var Ane som en livgivende bris langs Romsdalskysten og fra det store osean.

Ane Brun omfavnet publikum med et nærvær denne anmelderen aldri har sett så godt eksponert som akkurat her, på en øy som har gitt henne opplevelser i hele sin barndom og i sin ungdom. Noe hun formidlet klart.

Formatet til Ane er et unikt uttrykk hun blir gjenkjent for etter få sekunders lytting, og om det er egne sanger og melodier eller om hun trakterer låter fra andre komponister eller verdensstrøk; vi kan straks ane hva det er. Foredling av beste sort, som om hun heller i en nydelig vin vi ikke aner bestanddelene av, men som fyller oss med nytelse fra først til sist.

Variasjonene i uttrykket til spillekvinne/poet Ane og spillemann/potet Martin holdt den fullsatte kirka i ånde gjennom halvanna time uten dødpunkter. Og enten akkompagnementet kom fra det store kirkeorgelet (i første låt), fra små og store gitarer (behersket med eminent, rein enkelhet), fra trekkspill, fra fiolin, fra piano eller fra mor … på piano, så var konserten i kirka en harmonisk nytelse. Vokal og personlighet kom sterkt fram, og det oppsto lun dialog med oss, de 280 frammøtte i Harøy kirke.

Lydmannen Oscar Söderlund bidro til et himmelsk lydbilde som utkrystalliserte hver tone, hver etterklang og hvert anslag, og det – sammen med et premiepublikum – gjorde hele konserten magisk.

Det særdeles nøye utvalgte repertoaret fra hele Anes karriere, fra fantastiske cover som «Unchained Melody» og «Hunting High and Low» til hennes nyere ting gikk rett heim! Også låter fra den ennå uutgitte cd-en «Leave Me Breathless», pluss Harøya-dedikasjonen «Linger with Pleasure» og den svært lyriske, romsdalske (liker vi å tro) «Du gråter så store tåra». Framført med gratie, respekt, innlevelse og kjærlighet som et hjemmepublikum bare kan drømme om. Og med musisk kraft som plasserer henne i øverste divisjon, nasjonalt og internasjonalt.

En formidabel konsert inkluderende mor Inger-Johanne Kvien Brunvoll i myk samklang med Ane, en begivenhet i seg sjøl. En konsert både øyfolk, sunnmøringer og romsdalinger kjente sin besøkstid til.

Været kunne også vært komponert av henne. Strålende på alle måter, en nytelsens seier, dedikert Harøya, familien, Romsdal, verden og oss som var der.