Lørdag og søndag ble det avholdt seminar, fest og gudstjeneste i anledning 500-årsjubileet for de famøse nittifem tesene som teologiprofessor Martin Luther skal ha spikret opp på en kirkedør i Wittenberg i 1517. Tesene, og rabalderet de medførte, endret Europas maktstrukturer, samfunnsliv og religiøse liv for alltid.

Ikke svart-hvitt

På reformasjonsseminaret i Bud museum foredro blant andre historiker Mads Langnes fra Romsdalsmuseet om reformasjonens betydning regionalt og lokalt.

– Snudde prestene kappa etter vinden og ble prinsippfaste lutheranere etter kort tid? Ble alt det katolske satt på loftet og endret «over natta»? Hvordan oppfattet romsdalingene dette religiøse skiftet? Det var ikke så svart-hvitt som man ofte vil ha det til. Utviklingen gikk over tid. Kongemakta var bevisst på at endringene måtte innføres med lempe og varsomhet, sier Langnes til Budstikka.

De fleste prestene holdt fram i embetet. Det ønsket også kongen:

– Kirkas folk skulle bli, så «den simple allmue» ikke ble uroa. Mange prester var nok fortsatt troende katolikker, men det gjaldt å bevare levebrødet, sa Langnes til de 100 frammøtte på seminaret.

Lego-Luther

Langnes sier at man også i dag ser spor etter følgene av reformasjonen.

– Kongen i København endret prestegjeldsgrensene. Fra reformasjonen ble Romsdal inndelt i tre prestegjeld: Veøy, Aukra og Grytten. Ut fra disse grensene ble kommunegrensene opprettet på 1800-tallet. Det er interessant sett opp mot dagens grensediskusjoner, sier Langnes.

– Hvem var Martin Luther, og hva sto i de 95 tesene?

– Martin Luther var teologiprofessor og augustinermunk. I tesene gikk han til angrep på paveordningen. Han angrep den katolske kirkes avlatshandel, der folk kunne kjøpe avlatsbrev for å slippe skjærsilden og evig fortapelse. Luther tok også opp at Guds ord måtte forkynnes på folks eget språk, ikke på latin. Dette medførte endring på skriftkultur, lesekunnskaper og språk over hele Europa, også i Norge. Det er uomtvistelig at Martin Luther var datidas største kjendis, sier Langnes, og føyer til at Legos Luther-figur har blitt den raskest selgende figuren til selskapet noensinne.

Konfiskerte eiendommer

Reformasjonen førte til at det meste av Nord-Europa gikk over fra den katolske til den lutherske lære. Den moderne nasjonalstaten oppsto.

– Tidligere hadde kirka og kongen hatt hver sine styringsverk. Fra reformasjonen ble kirka lagt under kongemakta. Dette innebar at eiendommene og rikdommen til kirka ble konfiskert. Også i Romsdal, hvor kirka hadde vært den største jordeieren, ble eiendommer overført til kongen, sier Langnes.

Gjenklang frå Veøya

På seminarprogrammet sto også fylkeskonservator Bjørn Ringstad, språk- og litteraturprofessor Arne Apelseth, professor Ola Honningdal Grytten, Himalpartners generalsekretær Heidi Westborg Steel og biskop Ingeborg Midttømme. Festkvelden i Bud kirke bød på forfatter Edvard Hoem samt «Gjenklang frå Veøya» ved komponist/tubaist Daniel Herskedal, Møremusikarane, Beate Mordal og Gule blandakor, for nesten fullsatt kirke.

– Sentralt, historisk sted

Seminaret ble avholdt i regi av Møre bispedømmeråd, Møre og Romsdal fylkeskommune, Romsdalsmuseet og Bud sokneråd. Stedet var ikke tilfeldig valgt.

– Bud har vært et sentralt, historisk og religiøst sted. Bud kirke er 300 år i år. Riksmøtet i 1533 ble avholdt her, omtrent samtidig som den siste katolske erkebiskopen forsvant ut av Norge, sier Svein Magne Harnes, rådgiver i bispedømmerådet.

Edvard Hoem sto på programmet med «Frå Luther til Hauge – kristenliv og samfunn i Noreg» i Bud kirke etter seminaret. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen
En salig miks av kirkas folk og kultur-/historieinteresserte personer møtte opp til seminaret. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen