MOLDE: – At det ender slik, er en konsekvens av kommunens handlinger, sier grunneier Øystein Kringstad til Romsdals Budstikke.

Han viser til det han mener er en langvarig forskjellsbehandling av grunneierne, og at utbyggingsplanene er tilpasset de tre største, som ønsket utbyggingen. Undervegs ble også tomtene fjernet fra kommunens tomtelister: Nå får grunneierne selge dem sjøl, til markedspris.

– Det vi hadde sagt ja til, var å avgi grunn til en turveg og 7–8 mål til det som var framtidig barnehagetomt. Slik blir det ikke, sier Kringstad, som mottok varsel om ekspropriasjon (tvungen avståelse av eiendomsrett mot erstatning, journ. anm.) i juni i år.

Over 20 år har gått

Prosessen rundt det som skulle være en etterlengtet utbygging av Molde by vestover, er nå inne i sitt 21. år.

Ifølge kommunen er ekspropriasjon siste brikke som skal på plass før man kan realisere feltet. At Kringstad ikke ble bygget ut som planlagt, har fått flere følger, deriblant stor nedgang i elevtall ved Kvam skole.

PUU går for ekspropriasjon

Ekspropriasjonen av 24 dekar av Kringstads eiendom ble enstemmig vedtatt i plan- og utviklingsutvalget 12. september. Det var uten stemmen til inhabile Kirsti Hoemsnes (H), som sjøl er grunneier i området.

Tirsdag 19. skal saka behandles av formannskapet i Molde.

Kringstad sjøl har ikke noe problem med at saka nå går til ekspropriasjon:

– Da får fylkesmannen sett på saka, for det har vært så mange ting. At vi ikke kom i mål, er et felles ansvar. Det er ikke pris det går på. Det var tema ei stund, da det var store forskjeller på hva grunneiere ville sitte igjen med. Mens noen kunne tjene gode penger på å selge tomter, satt vi igjen med mye beslaglagt grøntområde. Det ser heldigvis rådmannen ut til å være enige med oss om nå, sier Kringstad. Han roser også kommunen for å ha flyttet en veg som gikk gjennom tunet hans.

Må dele på regningen

Deler av grunnen hans er regulert som veg til boliger, i tillegg til et boligareal som skal utvikles i samarbeid med grunneier i vest. Det betinger også areal til leik og grøntområder.

Kostnadene til opparbeiding av infrastruktur er delt mellom grunneierne med boligområde etter en nøkkel basert på utbyggingsareal for den enkelte grunneier. Dersom hele området ikke blir bygd ut vil kommunen bli stående att med stor manglende kostnadsdekning, skriver kommunen.

– Ikke realistisk

I saksframlegget skriver rådmannen at grunneier har gitt motstridende signal om ønsket om å selge til kommunen eller ikke. Flere ganger har rådmannen nesten lyktes å få til enighet, men resultatet har til slutt vært at dette fikk en ikke til.

Rådmannen sier ja til at eier skal få lik pris for hele området.

Kommunestyret har lagt til grunn at prisen ved kjøp skal fastsettes ved avtaleskjønn, men det er ikke eier interessert i. Det er blitt skissert tall for hele grunnen som ikke er realistiske, fortsetter rådmannen.

Kringstad sjøl er ikke fornøyd med bistanden han har fått:

– Mens en gruppe grunneiere fikk dekket advokatbistand for høge beløp av kommunen, har jeg måttet kjempe til meg et mye mindre beløp, sier han.

– Er du imot at Kringstad-feltet bygges ut sånn generelt?

– Jeg tenker at det må finnes andre tomter i Molde. Infrastrukturen gjør at det blir en unødvendig dyr utbygging. Helst skulle dette vært et friluftsområde for alle, og eiendommen vår gå videre i slekta, sier Øystein Kringstad.