Molde domkirke var åsted for en av de virkelig store, musikalske hendelsene lørdag kveld. Beethovens 9. symfoni regnes jo for å være ett av verdens mest storslagne musikkverk, og kort fortalt; dette var fenomenalt!

At ikke flere enn om lag 250 tilhørere fikk med seg dette får de bare takke seg sjøl for, de som ikke var der. Og de som ikke hadde anledning denne lørdagen kan sette seg i sine biler og stille gps’en på Kirklandet kirke søndag og ha i mente at konserten starter kl. 17.00.

Før vi går løs på det musikalske; arrangør KKKK (Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival) hadde noen betenkelige logistikkproblemer ved inngangen. «Kluss i vekslinga» kunne det bli kalt på skøytespråket. 10 minutters forsinkelse -  ikke bra!

Nok om det, for alt annet var en suksess. Den 74 minutter lange symfonien – som i sin tid ble Sonys og direktør Norio Ohgas mal for hvor mye en cd-plate skulle romme – er en intens reise i en harmonisk verden full av stemningsmotsetninger, i dype landskap og himmelhøye sprang. Noe som selvsagt er litt av en utfordring for alle orkestre og kor som gir seg i kast med dette.

Todelt

Symfonien er i to deler. Først rent instrumentalt, og så det som er blitt stående som det mest ikoniske; korsatsen og finalen med «Song of Joy» eller «Ode til gleden» i André Bjerkes norske språkdrakt etter Friedrich Schillers dikt.

Denne kombinasjonen grublet Beethoven på i mange år før han i 1822 presenterte det for verden. Vi var virkelig også i verdens sentrum auditivt denne lørdagskvelden i Molde domkirke. Elementenes kamp fortalt gjennom dype strykere, pauker, sylkvasse fløyter og blåsere i en sfærisk flukt, alt i en kompleks, men samtidig så sømløs sammenføyning at ikke noe halter eller bryter. Mesterlig og mektig fra festivalens symfoniorkester i Molde domkirkes store lydrom lørdag.

Kor og solister

Det samme kan bortimot sies om koret, som består både av drevne opera- og kammerkorister fra Kristiansund og unge, lovende sangere. Tatt i betraktning at halve koret er elever fra Atlanten videregående skole må en bare gi seg over.

Endelig de fire solistene Nina Gravrok, Sunniva Eliassen, Magnus Staveland og Matthew Brook. De imponerte hver for seg og fikk fram hele det tonale spekteret. Selv i den dynamisk krevende samklangen med orkesteret og det gedigne koret leverte de. Svært gode stemmer! De fire profesjonelle solistene bærer mye av den siste delen, og det gjør de med glans.

- Noe av det mektigste som er framført i Molde noen sinne

Uten å gå mer inn på nytelsen og inntrykket dette fantastisk sammensatte verket gir, så sier denne anmelderen seg helt enig med en tilhører utenfor etter at de 74 minuttene var over; - dette må være noe av det mektigste som er framført i Molde noen sinne.

Ludwig van Beethovens symfoni finnes på Unescos verdensarvliste som eneste musikkverk.  Rundt 150 sangere og musikere kan sammen med dirigent Peder A. Rensvik være stolte over det de ga oss; en verdensgave!