FRÆNA: Rapporten fra Telemarksforsking viser at Fræna på flere områder bruker klart mer på å produsere tjenester til sine innbyggere enn gjennomsnittskommunen. I 2016 brukte Fræna 31 millioner kroner mer på sine tjenester enn gjennomsnittet i landet. Telemarksforsking har også justert tallene i forhold til Frænas alderssammensetning, topografi og en rekke andre forhold i inntektssystemet. Da blir situasjonen noe lysere. Justert for «beregnet utgiftsbehov» bruker Fræna 8,7 millioner kroner mer enn gjennomsnittet. Det betyr at kommunen trolig må belage seg på å kutte utgifter de kommende åra. Rådmannen i Fræna kommune har beregnet at kommunen bør hente inn 18 millioner kroner i effektivisering av driften i løpet av en fireårsperiode.

– Krevende

– Det blir krevende år. Vi skal ikke glemme at kommunen har en omsetning 845 millioner 2016, og da er ikke 18 millioner helt umulig. Det er ikke så store prosentene. Men samtidig som vi skjønner at det er absolutt ingen enkel oppgave når vi skal levere de tjenestene som vi er pålagt. Skal vi greie å imøtekomme de kravene vi står overfor i framtida så må vi begynne nå, sier økonomisjef Ole Rødal i Fræna kommune.

Det er særlig på de tunge utgiftspostene grunnskole og pleie og omsorg at overforbruket er stort i Fræna i forhold til landets gjennomsnittskommuner.

– Omsorgssektoren blir en utfordring på grunn av eldrebølgen. Fræna har også store investeringsplaner og vi vil ha økende finansutgifter i åra framover. Det må vi ta hensyn til. Vi må rett og slett være føre var og finne områder vi kan spare på for å møte framtida, sier Rødal.

Falt på rankingen

Rapporten fra Telemarksforsking ble prestert for politikerne i plan- og økonomi utvalget i Fræna kommune i går.

Bakgrunnen for at den ble bestilt er at Fræna kommune har falt på det såkalte Kommunebarometeret, et slags NM i kommunedrift. Fra å være ranket på plass 280 i fjor til 360 i år.

– Vi har hatt et par år der vi har gledet oss over framgang, og så kom årets tall som viser at vi har gått kraftig tilbake på Kommunebarometeret. Vi bestemte oss derfor for å gjøre et grundig arbeid for å forstå årsaka, Derfor denne rapporten, som kan være med å vise oss hvor vi har utfordringene våre for å sikre en bærekraftig drift i kommunen framover, sa rådmann Anders Skipenes til politikerne i går.

Ikke bekymret

Ordfører Tove Henøen var til stede på gårsdagens møte og tok tallene med fatning. Hun synes ikke de er dramatiske.

– Vi har et overforbruk spesielt på skole og helse og omsorg. Det var ingen overraskelse, vi visste at vi har et potensial for effektivisering. Når vi tar inn eiendomsskatten i regnestykket så har vi bare et overforbruk på 3,2 millioner, sier Henøen.

– Men tallene viser vel at kommunen ikke driver effektivt nok sammenliknet med andre kommuner?

– Tallene handler ikke om at vi går i underskudd. Men vi ser at vi har et potensial. Og vi skal se hvordan vi skal kunne effektivisere driften framover, sier Henøen.

Rådmannen setter nå i gang et arbeid for å finne muligheter for å spare inn penger og få kommunen ned på en ressursbruk som er mer i samsvar med gjennomsnittet.

Økonomisjef Ole Rødal presenterte rapporten. Foto: Bjørn Brunvoll