Midt i Moldefjorden ligger Hjertøya. Den har fått navnet sitt fordi øya visstnok skal ligne et hjerte sett fra lufta. Nettopp det gikk igjen da tidenes første Hjertøyafestival ble arrangert i helga.

For mange vil det muligens høres ut som en umulig oppgave å arrangere en musikkfestival på ei øy uten innlagt vann og strøm. Hvordan frakter man utstyret over? Hvordan skal festivaldeltakerne komme seg dit? Men man kommer langt med gode venner. For det er det Hjertøyafestivalen er, en stor venners-venner-fest.

– En magisk reise

Vi får skyss med båtsjef, Jørgen Astad, over til Hjertøya tidlig lørdag ettermiddag. Han har kjørt i skytteltrafikk fram og tilbake siden fredag, og nærmer seg kanskje en slags rekord i antall kryssninger. Han stuer all bagasjen inn i båten, og forsikrer oss om at vi slett ikke er de som har med oss mest. Selv om det ser ut til at vi har tenkt å gjøre besøket på Hjertøya permanent.

Vel framme på Hjertøya har de fargerike bygningene fått konkurranse av vimpler i alle regnbuens farger. Rundt trærne er det bundet plastfolie dekorert med fargerik kunst og gode ord. «Peace and love» går igjen flere steder. Mannen bak kunstverkene, Henrik Sæther, er også medarrangør av festivalen. Han tar i mot de nyankomne festivaldeltakerne i et av festivalens mest oppsiktsvekkende antrekk.

– Velkommen til dette magiske stedet! Vi har hatt det så kjekt, og dette er bare begynnelsen. Nordlys, fullmåne, sol. Vi kunne ikke bedt om bedre vær. Jeg blir nesten rørt. Tenk at vi får legge ut på denne magiske reisen sammen. Jeg har klemt mange folk i dag, for å si det sånn, sier Sæther, mens såpebobler flyr forbi rundt han.

To timer fra Skåla

Musikken dunker kontinuerlig fra både hovedscena og strandscena. 17 ulike artister innenfor elektronika, house og techno skal friste festivaldeltakere ut på dansegulvet. Flere har stått opp og forsøker å riste liv i dansefoten, da vi går forbi på vei bort til campen ved krabbedammen.

Et titalls telt står oppslått på den vesle gressplena, og mange av dem har fått en skikkelig makeover. Spraymaling i gult, rosa og grønt pryder mange av teltene.

Mange har blitt skyssa over til øya av festivalen, mens andre har valgt å kjøre egen båt. En av dem er Marius Myrheim. Selv om han bor på Skåla, har han kanskje hatt den lengste reisevegen. Den lille fiskebåten har en påhengsmotor med seks hestekrefter, og det tok han over to timer å komme seg til Hjertøya.

– Jeg var litt bekymra for at det skulle bli bekmørkt før jeg kom fram, men det gikk greit. Det var litt kjedelig å kjøre båt så lenge, men da brukte jeg festivalen som motivasjon. På vei hjem på søndag skal jeg leve på minnene, sier han.

På vei gjennom skogen og bort til hovedscena, får vi øye på ei dame som står og spraymaler store Vengetind på plastfolie surret rundt et tre.

– Ser du at det er store Vengetind?, spør Berit Barlaup. Hun er på Hjertøyafesitvalen for å få opplæring i spraymaling. Til vanlig driver hun eget galleri i Molde og jobber som grafisk designer.

– Dette er første gang jeg maler med sprayboks. Jeg er ikke helt fornøyd enda. Det er en litt annen teknikk enn det jeg er vant til. Til vanlig bruker jeg akvarellmaling, men jeg har fått veldig god opplæring, forteller hun. Barlaup roser festivalledelsen, og synes det de har fått til er helt fantastisk.

– Det er kjempefint her til vanlig, men se dere rundt. Alle fargene, folka. Det er skikkelig god stemning, sier hun.

– Håper det aldri tar slutt

Et av lørdagens store musikalske høydepunkt er DJen Joachim Lützow Holm. Det samler seg raskt folk på dansegulvet foran hovedscena i det han begynner å spille. Det er ingen som tenker på at folk ser dem danse. Her er det stemninga og musikken som gjelder.

Folk danser der de står, spretter rundt, løper for å klemme hverandre, tar bilder og filmer.

– Jeg håper det aldri tar slutt, sier ei jente.

Men lørdag blir til søndag.

– Flere har allerede spurt meg om det blir festival igjen til neste år. Vi håper det, sier Henrik Sæther. Antrekket er noe tonet ned, men fremdeles i festivalmodus.

Medarrangør Pål Thomas Høstmælingen er sliten, men lykkelig.

– Dette har gått over all forventning. Vi har hatt rundt 280 betalende gjester, men totalt blir besøkstallet over 300. Jeg har nesten ikke sovet de tre siste døgna, men lykkefølelsen og euforien overskygger trøttheten. Jeg kan fremdeles nesten ikke tro at vi fikk det til. Vi har arrangert Hjertøyafestivalen 2017. Det er helt, helt fantastisk, sier han og lenger seg tilbake i solsteken.