Bandet Josah fra Molde var med på den store markeringen for "tidenes" musikkvalg, foretatt av leserne av og innsenderne til Dagbladets nettavis.

Sånn sett kan mange hevde at det er en engere krets som har stått for utvalget, men trekvart jury var på podiet for å begrunne - eller snarere forklare - hvorfor de fem låtene som ble spilt var der de var på rankingen.

Panelet har bestått av Dylan-forfatter og litteraturprofessor Gisle Selnes, Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidtsten og juryleder Arne Borge. Han var også programleder.  I tillegg har Frida Ånnevik deltatt i juryarbeidet, men alle de tre øvrige holdt den verbale koken godt oppe likevel.

Om det ikke var hyl og gisp på Melodi Grand Prix-vis i salen underveis i bekjentgjøringene, så var det i hvert fall tilløp til "sukk i salen" i følge den observante litteraturprofessoren da låter som "Stilleste Gutt i Sovesal En" og "Nordaførr Vårvisa" ble annonsert på henholdsvis 4. og 3. plass. Representasjonen i salen var aldersmessig i "visegenerasjonen" også, så ikke så underlig med et sukk eller to ved disse sangene.

Utfordrende

Bandet Josah - som ikke er ukjente med teatersalen på Plassen - hadde fått fritt spillerom i måten de ville fremføre låtene på, og den eminente og allsidige vokalist Knut Marius Djupvik innrømmet allerede før første låt - "Lett å være rebell i kjellerleiligheten din" av Karpe Diem - at noen av sjangrene lå litt utenfor hans vante arenaer.

Men med innlevelse og - fortsatt i følge litteraturprofessor Selnes - brukbar dialekt, selv på "Nordaførr", fikk den musikalske innpakningen mer enn godkjent karakter. Og raust med applaus for de spesielle arrangementene.

Norsk medvind

Konsert, javel. Men også analyse og tolkning ble publikum til del, og den skarpskodde anmelder og nå kulturredaktør i Dagbladet, Sigrid Hvidsten, fikk virkelig luftet sin kjepphest; - Hvorfor i all verden skal så mange norske artister på liv og død synge på engelsk? Og til og med på uforståelig engelsk?

- Dette var rådende gjennom store deler av 90-tallet, mye styrt av de store plateselskapene, men hvorfor vil de bruke ord og vendinger som knapt nok engelskspråklig lærde bruker?, spør Hvidsten, som også har funnet seg selv omtalt i en tekst av Karpe Diem.

- Men ikke i slike vendinger som justisminister Amundsen, heldigvis, sa Hvidsten, som også jublet fordi norsk språk og norske artister nå teppelegger toppen av spillelister som Spotify.

- Det er skjedd en liten, fantastisk revolusjon på det området. Norsk språk er "in" igjen, proklamerte kulturredaktør Hvidsten. Noen vil vel hevde at utenom bransje-kretsene har det alltid vært populært.

Samfunnsspark

Karpe Diem-låta ble av juryen omtalt som en sjeldenhet, siden få andre tekster og låter har skapt så mye debatt som den. Juryen hadde Jokke og Valentinernes "To Fulle Menn" på sølvplass blant tidenes norske tekster, og igjen ble Josah berømmet for å tørre å gjøre noe med låta. Jurymedlemmene snakket mye om dobbelte bunner i tekstene både til Lillebjørn Nilsen og til Joachim Nielsen.

Topp fem-lista ser slik ut:

  1. «Vårherres klinkekule» av Erik Bye (1974).

  2. «To fulle menn» av Joachim Nielsen (1987).

  3. «Nordaførr vårvise» av Halvdan Sivertsen (1979).

  4. «Stilleste gutt på sovesal 1» av Lillebjørn Nilsen (1979).

  5. «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din» av Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel som Karpe Diem (2015).

Hva med kvinnene?

I et utvalg på opprinnelig 30 forhåndsnominerte tekster/låter var det kanhende 20% kvinnelig opphav, om vi forsto juryen rett. Og den røpet at Anne Grethe Preus faktisk var på 6. plass. Men som en av publikummerne sterkt uttalte det på veg ut etter endt konsert/debatt.

- Hvorfor var ingen kvinner presentert her?

Mens enkelte i stimen ut savnet sangene til Jan Eggum, Alf Prøysen og Åge Aleksandersen blant tidenes låter i Norge. Likevel; alle vi snakket med syns "Vårherres Klinkekule" var et verdig valg.

Så vil vel diskusjonen gå videre og kåringer stadig dukke opp, for meningene er delte. Og kanhende kunne man ha åpnet for enkelte innspill fra salen her?

Alt i alt fikk publikum hyggelig gjenhør med noen av norsk musikks beste tekster spilt og sunget på en uttrykksfull måte av Josah.

"Vårherres klinkekule", Erik Bye (1974)

Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg

Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg

Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.

Og tusen kloder rislet fra hans lommer for i vår Herres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.

Så ble han distrahert, og glemte spillet

En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!

Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.

På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har vært sen.

Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en

Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten og hekk.

Og den som var så blank i solefallet!

Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.

Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke minnes om han gråt.

Og vi som av den lille jord er båren og tror at intet teller uten den, får håpe at Han leter mer i morgen og at Han finner oss igjen.

Foto: Scanpix