1. Du er professor, forfatter og filmskaper, og medvirker på flere programposter under Bjørnsonfestivalen. Hvilke forventninger har du til Bjørnsonfestivalen?

– Jeg har vært på festivalen en gang tidligere. Jeg har alltid likt Molde. Det blir hyggelig.

2. Hvordan er ditt forhold til Bjørnson?

– Jeg arbeider med en bok jeg kaller «Det internasjonale gjennombruddet», som handler om norsk historie fra 1963 til i dag. Underveis har jeg blitt mer og mer klar over Bjørnsons betydning i det nasjonale gjennombruddet som forandret norsk politikk, kunst- og åndsliv på 1800-tallet. Bjørnson framstår som en internasjonalistisk nasjonalskald, og man kan nesten studere det nasjonale gjennombruddet gjennom Bjørnson som individ. Han er en historisk skikkelse som gikk inn i sin tid, og dermed avspeiler den.

3. Hvilken betydning har Bjørnsonfestivalen?

– Nei, det vet jeg ikke. Jeg uttaler meg stort sett om ting jeg har undersøkt.

4. Hva skal du snakke om i foredraget «I vannusikkerhetens tidsalder» fredag?

– Endringer i klimaet vil i samfunn først og fremst vise seg i mer vann eller mindre vann; det vil si mer tørke eller mindre tørke, mer flom eller mindre flom, eller at havene stiger. Siden dette vil ha ulike konsekvenser på ulike steder vil makten over vannressursene bli en stadig viktigere maktpolitisk ressurs.

5. Du har forsket på forholdet mellom vann og samfunn i mange år, hvorfor?

– Siden alle samfunn er avhengig av vann for å overleve, er forholdet mellom vann og samfunn, og hvordan samfunn har forandret seg mens de har forsøkt å kontrollere vannet, uhyre interessant. Bare tenk på USA og California, Norge og Vestlandet, Kina og de store elvene, Midtøsten og kamelkaravanene. Og tenk på vannets rolle i de store verdensreligionene. Hvordan skapte Gud verden, og hvordan straffet han menneskene? Hva er Bibelens og Koranens paradis? I disse ørkenreligionene er jo paradis Vestlandet en vårdag.

6. Du deltar i samfunnsdebatten, og har mottatt Fritt Ords Pris. I mars 2016 skrev du en kronikk hvor du påpekte at det var du som formulerte godhetstyranni-begrepet?

– Da jeg skrev kronikken var det ikke for å ta verken æren eller ansvaret for begrepet, som jeg foreslo første gang i en studie av bistand i 2003. Begrepet godhetstyranni ble framstilt som en kritikk av «den gode vilje» og moralsk tenkning, noe det aldri var.

7. I den pågående valgkampen diskuteres norske verdier, retorikk og begrepsbruk. Sier ikke hvilke begrep man bruker noe om hvilke verdier man har?

– Selvsagt har moralen en plass i politikken, og selvsagt er det bra med gode intensjoner. Begrepet godhetstyranni er derimot ment å fange inn en måte å diskutere kompliserte samfunnsmessige problem på. Når det dominerer reduseres alle spørsmål til en kamp mellom de «gode» og «onde» menneskene. Det fører til en polarisering av debatten og økt splittelse i befolkningen. Det dreier seg om en herskeform, og ikke om moral.

8. Fredag holder du også foredraget Norske Tenkemåter, som tar utgangspunkt i boka med samme navn. Hva kjennetegner «norske tenkemåter»?

– Utgangspunktet er at alle nasjoner og samfunn har sin egen intellektuelle tradisjon, sin måte å forstå verden og seg selv på. Norske tenkemåter er påvirket av at Norge i hundrevis av år har vært et usedvanlig kulturelt og religiøst ensartet land, med få erfaringer i å forstå, tolke og håndtere forskjellighet. Det er naturlig at den politiske ledelsen har vært influert av denne tradisjonen.

9. På hvilken måte blir det synlig?

– I boka Norske Tenkemåter skriver jeg blant annet om hvordan ledende politikere argumenterte for å bombe Libya. Lenge etter at bombingen hadde startet forsvarte de aksjonen med at den ville føre til menneskerettigheter og demokrati i Libya. Det var mulig fordi de trodde at opprørerne ville det samme som dem. Det samme er tilfellet når det gjelder forståelsen av islamismen og islamsk terrorisme. Det har vært vanlig å hevde at folk blir terrorister på grunn av utenforskap, og ikke fordi terroristene faktisk tror på det de sier. Det er jo ikke noe «galt» med dem, de bare forkaster alt Vesten står for. Problemet er altså ikke at politikere håper at alle skal bli enige med dem, men at de har overvurdert hvor lett det vil skje.

10. Du er glad i å skape debatt?

– Nei, ikke i det hele tatt. Jeg vil helst ha fred og sitte å høre på fugler synge i skogen.