Lederne ved de fire sjukehusa i fylket ble nylig innkalt til hastemøter på sine respektive sjukehus, med tema økonomi. Bakgrunnen var

en økonomisk krisemelding med 35 millioner kroner i minus bare i juni og juli. Så langt i år er overforbruket på 111 millioner kroner.

Onsdag diskuterer styret i Helse MR seg i Ålesund den kritiske økonomiske situasjonen.

Styreleder Stein Kinserdal innledet med å si at situasjonen er særlig alvorlig fordi de negative økonomiske rapportene er gjentakende, og at summene er store.

Remme hadde en litt lysere tone da han startet sin presentasjon av status:

– Tross en veldig alvorlig situasjon, står jeg her med optimise. Jeg opplever en vilje til å håndtere situasjonen, sa Espen Remme i sin innledning til styret.

Før han gikk gjennom de ulike delene av drifta som har brukt så mye penger at foretakets økonomiske uføre nå ses som en krise etter sommerens store overskridelser:

* De nye kreftmedisinene koster mye mer enn tidligere. Det krever også et annet apparatet på andre felt.

* Varekostnadene så langt i år er på minus 40 mill – av dette 17 millioner bare i juni og juli. Et minus 24 mill. kr på medisin så langt i år.

* Innleie av arbeidskraft fra byrå, mest sjukepleiere: 6,6 mill for mye i juni og juli, av 12 mill  for mye så langt i år, i forhold til budsjett. - Vi har åpenbart vært for optimistiske i budsjetteringa.

94,75 millioner for mye

Så langt i år har Helse Møre og Romsdal brukt 94,75 millioner kroner for mye i forhold til nytt resultatkrav.

Målt mot nytt resultatkrav, er prognosen for hele året oppe i 123 millioner kroner i negativt avvik.

Remme sa at de ikke ser noe mønster i overforbruket, at det er spredt bredt i hele foretaket.

Lønn er det kritiske punkt

– Det som er virkelig bekymringsverdig er lønnsutgiftene, sa Remme.

Foretaket har ligget jevnt på minus fra januar til mail, men med en bratt kurve som illustrerer kraft økt overforbruk i juni og juli.

– Vi har snakket om den usynlige veksten. Ledere melder at de ikke opplever noen vekst i antall ansatte, men det ER en jevn vekst i bemanningen. Vi har gått inn og ser at vi har 146 årsverk mer enn nivået i 2015. Ganger vi det tallet med utgfitene på ca 800 000 kommer per årsverk, får vi 117 millioner kroner. Så det er lønnsveksten i månedsverk vi er nødt til å ta tak i, sa Remme.

Han framholdt at målet er å ha samme antall ansatte i 2018 som i 2015.

Kritisk styre

Etter Remmes innledning tok styremedlemmene ordet i tur og orden ordet, med sterkt kritiske innlegg. Blant annet var flere overrasket over at ledelsen gang på gang blir overrasket over utviklingen i driften - blant annet over utgiftene til bemanning i sommer.

Svein Anders Grimstad sa det slik:

– Vi har hatt en god debatt, men jeg er fortsatt littt urolig. Vi kan ikke gå ut av denne høsten her uten å få løsninger på dette.

Styreleder Stein Kinserdal konkluderte slik:

– Hvis ikke ledere har en forståelse av at vedtatt budsjett gjelder og får press fra sine ledere på det, så blir det italienske forhold med at budsjett er bare et forslag. Budsjettene gjelder! Jeg ser likevel ikke situasjonen som en krise, for jeg mener den er håndterlig. Å begynne med hoder som skal rulle, har jeg ingen tro på. Men hvordan skal Helse Midt-styret ta saker fra oss videre, hvis de ikke har tro på at vi kan håndtere situasjonen. Det gjelder ikke bare økonomien, men tilliten: Kan vi håndtere det.

Kinserdal påpekte at alle ledere må bli helt klar over hva som er den enkeltes ansvar.

Skjerpet innstillinga

Han kom ellers med tillegg til innstillinga i saka som strammer inn ledelsens ansvar for å håndtere situasjonen, som han fikk enstemmig tilslutning til i styret.

LES PROTOKOLLEN OG VEDTAKENE HER

Kinserdal avsluttet saka slik:

- Fanden sitter i detaljene. De svære strategiene gir retning, men hvis vi glipper i detaljene, hjelper det lite.