De ferske førsteklassingene på Haukås i Elnesvågen får ikke gå på en ny og moderne skole, men politikerne i kommunen lover at de skal bli sett ordentlig når de er på skolen. Ifølge kommunedelplanen for Frænaskolen skal elevene møte tilstrekkelig antall lærere «slik at de føler seg sett og verdsatt.» «Normalt skal en klasse på barnetrinnet ikke overstige 25 elever» og «antall elever per lærer skal i gjennomsnitt ikke overstige 16», heter det i planen som gjelder for 2017 og fram til 2020.
Spennende dag for nye førsteklassinger
– Veldig bra. Planen viser at politikerne i kommunen er framtidsrettet og har ambisjoner for skolen, sier rektor Tom Grunde Malme ved Haukås skole. Malme fikk ved årets skolestart 32 førsteklassinger å ta hånd om. Siden det nå skal være maksimalt 25 elever i hver klasse betydde det at Malme ikke kunne sende alle inn i samme klasserom. Derfor er det to klasserom med 16 elever i hver. Med god plass mellom pultene og med lærere som kan hjelpe både de som allerede kan lese, og de som må bruke litt lengre tid før alfabetet sitter.
– Klassestørrelsen har en veldig stor betydning for læringen. I store klasser har ikke lærer noe mulighet til å få den samme trygge relasjonen til elevene som i en mindre klasse. Og en utrygg elev er det ikke mulig å lære noe som helst, mener Malme.
Går utover de flinke
Ifølge Utdanningsforbundet mener hver tredje lærer at klassene på barnetrinnet er så store at det ikke er pedagogisk forsvarlig. Malme har sjøl erfaring med å jobbe i store klasser. På Bekkevoll ungdomsskole i Molde underviste han i klasser med opp mot 42 elever i enkelttimer.
– Min erfaring er at det først og fremst går utover de flinkeste elevene. De som er kommet lengst og kan arbeide sjølstendig må gjøre det, mens ressursene brukes på dem som trenger mest hjelp og har lovfestet krav på tett oppfølging.
Malme mener den ideelle størrelsen på en klasse er 24 elever.
– Det gir den rette dynamikken. Men 16 elever i klassen er likevel langt bedre enn 32.
Dyrt
Den skolepolitiske planen i Fræna gir skolelederne det endelige ansvaret for å vurdere hvordan klassene skal være ut fra den økonomiske rammen for skolen. Haukås skole nærmest skriker etter rehabilitering både på innsida og utsida. Men for rektor Malme er det uaktuelt å øke klassestørrelsen sjøl om det ville gitt sårt tiltrengte midler til en rekke behov skolen har.
– Mindre klasser koster. Det betyr at det må kuttes ned på andre ting, som oppussing av bygningen og kursing. Vi bruker 95 prosent av budsjettet på det pedagogiske innholdet. Slik vil det fortsette å være i min tid her, sier Malme som mener de nasjonale kartleggingsprøvene viser at satsingen på det pedagogiske innholdet ved skolen gir resultat.
– De faglige resultatene viser at elevene på skolen nå er på et høgt nivå, er trygge og med høg trivsel. Det gir skolen et godt omdømme. Vi har sterke søkere til ledige stillinger. Noen ganger må jeg gni meg i øynene når jeg ser meget godt kvalifiserte lærere bosatt i Molde heller vil jobbe hos oss enn i en skole inne i byen. Molde kommune burde kanskje spørre seg om hvorfor det er slik, sier Malme.
På Langmyra i Molde er det tre førsteklasser på 25 og 26 elever. Antall elever per lærer er oppunder 20. Rektor Margaret Mørk mener klassestørrelsen skal gå fint å håndtere.
– Det går fint. Vi har også ekstra lærerkrefter å sette inn på det yngste trinnet, sier Mørk.