Søndag åpner Maria Berg Hestad kjøkkenhagen sin i Birkelandsvegen for dem som ønsker å la seg inspirerer til å dyrke sine egne grønnsaker.

Sist vi besøkte Maria lå snøen som et tykt teppe over kjøkkenhagen hennes, men gulerotfrøa ble satt i jorda. Nå fikk vi se avlingen.

– Når man dyrker grønnsaker vet man aldri helt hva som slår til. Gulrota som var så voksevillig i fjor, har ikke vært så enkel i år. Løken derimot, har vært årets suksess, sier Maria.

Hun viser en kurv med hvitløk som er høstet og lagt til tørk.

– Her har vi hvitløk nok til et helt år for familien.

Maria Berg Hestad har opparbeidet en imponerende kjøkkenhage på ca. 300 m².

– Jeg synes det er så artig å vise at man kan få til dette i en byhage, kombinert med jobb og familieliv. Håper andre kan komme og la seg inspirere til å prøve. Det er lett å tenke at man bør starte litt i det små, men min hemmelighet er å satse stort. Om noen sorter feiler, har du mange andre sorter som slår til, det gir følelsen av å lykkes, sier Maria.

Hun ønsker å formidle at man må gjøre ting enkelt, bruke det man har.

– Jeg hørte en historie om en dame som plukket med seg det hun trodde hun trengte for å komme i gang, sluttsummen i kassa kom på ti tusen kroner! Jeg er helt sikker på at hun ikke trengte alt det utstyret, sier Maria.

Hun for det meste sjølforsynt og lager egen jord og gjødsel.

– Her sprøytes det ikke og all gjødsling er organisk. Liker ikke tanken på at vi skal sprøyte maten vår med gift. Jeg synes ikke det er nødvendig i en kjøkkenhage til hobbybruk. Derfor er det kun organisk gjødsling her, sier Maria.

– Brunsneglene tar motet fra mange hageentusiaster, plages du av de?

– Jeg bruker ikke så mye tid på å ergre meg over brunsneglene og velger å se på dem som en del av kretsløpet i hagen. Har lagt merke til at de gjerne går for de plantene som er litt svake allerede. Men selvfølgelig fjerner jeg de jeg ser. Jeg har lest at de ikke er så begeistret for de lilla grønnsakene, og det tror jeg at jeg kan bekrefte, forteller Maria og viser fram kålplantene hvor rødkålen får stå i fred mens bladene på de andre kålplantene tydelig faller i bedre smak hos sneglen.

– Er det mulig å reise på ferie med en slik hage hjemme?

– Vi har vært fem dager på Hunderfossen i år. Tre uker på farten er ikke noe for oss, og det hadde nok ikke kjøkkenhagen tålt heller. Kunsten med en slik hage er å gjøre litt hver eneste dag. Ved å bare gjøre det jeg har lyst til skaper ikke kjøkkenhagen stress – den gir bare god terapi. Det er utrolig motiverende og det gir så mye å se resultatene av arbeidet.

Maria viser graskarplantene hun prøver for første gang i år.

– De har en eksplosiv vekst, det er utrolig artig å følge med.

– Tiden framover nå er det full aktivitet i kjøkkenhagen. Det høstes inn noe hver eneste dag. Gulrøtter, løk, potet, bønner, tomater, sukkererter, kål, selleri og mye annet skal syltes, hermetiseres, tørkes, forvelles og fryses. Noen sorter får stå ute til de skal spises. Først når tela kommer må de opp. Potetene oppbevarer vi i jord. Vi har gravd ned en isolert tønne. Det fungerte kjempefint i fjor, vi hadde ferske fine poteter til midtvinters, sier Maria.

Søndag inviterer hun alle som er interessert til å komme og se og få en innføing i hvordan man går i gang. Jeg vil fortelle litt om hva jeg gjør og hva som skal til for å få det til. Det er et utrolig stort potensiale i norske hager, i tillegg til at det gir en viss forsyningssikkerhet er det så givende – jeg oppfordrer alle som er er opptatt av hus og interiør om å trekke ut i hagen. Du kommer deg ut, får brukt kreativiteten og skaper noe. Det gir en god tilfredsstillelse, sier Maria.

Jeg har også gjort klart noen aspargessodder som det er mulig å kjøpe med seg hjem på søndag for de som ønsker å se om de får det til.

– Asparges er for oss tålmodige, det er først på 4. året de skal høstes, sier Maria.