Uten at det var meningen har Britt Grøtta Krakelis kreative krumspring blitt en gedigen turistmagnet langs Nasjonal turistveg i Gjengstøa.

Hun og ektemannen Einar Tidemann Krakeli har hytte ned mot sjøen like ved den smale fylkesvegen med utsikt over Hustadvika. Britt samler på alle mulige gjenstander og figurer som hun stiller sammen i grupper på den smale landstripa ned mot sjøen. Tomta flommer over av artige figurer og utstillinger – unektelig et sted en får lyst til å utforske. Motivene er naturlig knyttet til havet, og omfatter alt fra ulike typer fugler og dyr til fiskeredskaper og miniatyrer av berømte fyr.

Egil Teistklub

Men «hovedpersonen» er modellen av en kjent mann i bygda, Egil Teistklub, som troner i en færing oppe ved vegen, blant fugler og fiskevegn. Turistene stanser i hopetall og fotograferer. Nå har også turistbussene fra Hurtigruten og cruiseskipene begynt å stoppe.

Spurte om lov

– En turistgaid fra Eide spurte om det var all right at de gjorde en stans så turistene fikk en artig opplevelse på turen. Det er jo ikke så mye av slikt langs den nasjonale turistvegen. Så jeg sa det var greit. For meg er det bare moro. Egentlig er det som jeg driver med «tullskap». Det kan vel bli litt mye dill og dall, men det er tydelig at slikt fenger, sier Britt.

Hun stilte ut «Egil» første gang for tre år siden. Etterpå har det bare vakka på seg, det ene påfunnet «verre» en det andre. Fiskeren får ny genser og maske hvert år.

– Hva sier Egil Teistklub til å bli utstilt i helfigur oppe ved vegen?

– Han er en god nabo som bor på andre sida av vegen et stykke oppe i boligfeltet. Egil er stolt av å ha gitt navn til figuren i båten og synes dette er bare artig, har jeg forstått.

Han og broren Knut Arne stikker forresten rett som det er innom oss med fisk eller nykokte krabbeklør, forteller Britt.

Akkurat da Romsdals Budstikke var på besøk, oppholdt den gode naboen seg i utlandet, så vi fikk ikke hans kommentar på direkten.

«Egil» er i båten bare om sommeren. I påska bytter han plass med ei påskehøne, og i desember er en nisse om bord.

Buss med tyskere

Romsdals Budstikke var til stede da en buss fra Hurtigruten stanset med en stor flokk tyskere og noen fra andre nasjoner. Britt tok imot og gledet seg over interessen de viste.

Hun driver butikken Varenytt i Eide sentrum sammen med sin søster og er vanligvis ikke på hytta dagtid og får se alt som skjer. Men hun har fått tilsendt bilder av et fotostopp fra en bussjåfør (se faksimile fra Facebook). Men i kveld er hun til stede og kan svare på spørsmål. Bare artig, synes hun.

– Når begynte turistbussene å stanse her?

– Det skjedde vel første gang i fjor, men i år har det blitt ofte. Omviserne vet nå om stedet vårt, og rett som det er har vi flokker av utlendinger i hagen. De fotograferer, flirer og peker. For ukjente kommer stedet vårt brått på når de passerer Gjengstøa. De får et glimt, og så borti vegen her snur de og kommer tilbake for å sjekke nærmere.

– Hvordan begynte disse påfunnene dine?

– Jeg er en person som koser seg med å skape noe. Det er vel slik at når andre strikker, lager jeg disse figurene. I det gamle sjøhuset slapper jeg av og får ladet opp batteriene med hobbyen min, forteller Britt.

Høsten er tida for håndverkssysler. Ei dame i Danmark lager støpeformene slik hun vil ha dem. Britt støper figurene i betong, et solid materiale med tanke på varighet. Etterpå maler hun dem. Vi ser sopp, blomsterpotter, fisker og marihøner blant annet. Ormen Lange finner vi også i hagen.

– Jeg elsker fisk og marihøner. Som du ser er det mange av dem rundt om, ler Britt, også glad i å tråle loppemarked etter artige objekt til hagen.

Fyrtårn i hvert hjørne

Mens vi vandrer rundt på tomta, blir det tydelig at Britt har et spesielt forhold til fyrtårn. På nesten hvert hushjørne står en miniatyrmodell av et kjent fyr.

Her har vi Ona fyr, Kvitholmen og Haugjegla (det nordligste fyret i fylket) blant annet.

– Det hadde seg slik at jeg fikk kontakt med Jakob Johansen på Veidholmen. Han døde dessverre tidligere i år, men jeg var heldig å få ham til å lage disse modellene. De er ikke naturtro gjengitt, men har kjennetegn som gjør at det ikke er tvil om hvilke det er.

Fuglested

Hytta er ikke bare et eldorado for livfulle, men døde figurer. Når Romsdals Budstikkes utsendte ankommer som sjølbedt gjest, tar Britt Grøtta Krakeli imot nede ved sjøen, der hun mater to svaner.

– Dette er Svante og Svanhild. De er regelmessig innom for å få brødskiver, forklarer hun.

De grasiøse fuglene er vel kjent av beboerne i området og er innom flere steder etter mat. Naboskapet er godt, det er ikke tendenser til Havnesjefen-færer à la Fana.

I vestkanten av tomta viser Britt fram en kjøttmeisunge som akkurat har hatt sin første flygetur. Den ligger i lyngen utsatt for måse og katt, den trenger flaks for å overleve.

– Vi har låst katten inne og håper at fugleungen skal klare seg.

Hun tar den opp i hånda. Den viser ikke tegn til frykt, og må ha litt hjelp før den flyr ut igjen.

Hyttedrømmen

Da den idylliske sjøeiendommen i Gjengstøa ble lagt ut for salg i 2012 og de fikk tilslaget, var det en drøm som gikk i oppfyllelse. De så potensialet i det lille bolighuset med det gamle sjøhuset i fjøra. Etter hvert har de oppgradert med terrasser rundt og gjort andre forbedringer.

I år er en omfattende utbygging av huset i gang, sjølsagt med Britt som designer. Stålpannene på taket er uvanlig nok mørk blå, og takutstikket ut mot havet er buet som en båtbaug. Det gir snekkerne utfordringer, men hun skryter av at de er så flinke, og at de betrakter alle byggherrens ønsker som en utfordring.

Hytteeierne har skapt seg ei lun krå på alle sider.

– Her på kysten kan det blåse fra alle kanter, om ikke på en gang. Vi trenger ofte å finne ly et eller annet sted på tomta, forteller Britt, som inviterer på kaffe og lefser på østsida i dag.

Siste kråa på plass

– Vi manglet en skikkelig lun krok i ly for regnet. Nå får vi det mot nordvest i og med at første etasje er trukket godt inn. Der kan vi sitte og nyte kveldssola når den daler over Hustadvika, ser Britt for seg.

Gode avløpsløsninger kan være en utfordring på steder uten utbygd kloakknett. Her på eiendommen har de en oppsamlingstank som suges tom med visse mellomrom av en slambil. Tanken ligger nede i fjøra, men er ikke synlig siden den er utformet som ei fyrlykt. Det eneste som synes, er litt av avløpsrøret ned fra hytta.

Fikk seg en trøkk

Hytta blir ekstra viktig nå som familiefar Einar (59) sliter med en alvorlig hjerteskade. Han fikk et kraftig infarkt i april 2016 og endte opp med en redusert hjertemuskel. Yrkeskarrieren for den hardt arbeidende kjøpmannen er over, men han engasjerer seg så mye han kan i hytteprosjektet, så langt kreftene rekker.

– Vi koser oss og ser fram til å få alt ferdig slik vi har tenkt.

Ofte kommer barn og barnebarn på besøk, de feirer bursdager og leiker seg.

Mer på gang

– Barnebarna kommer så snart de har fri. Her kan de finne på hva de skal være, som å dra på sjørøvertokt eller steike vafler og selge dem til forbipasserende oppe ved vegen, sier Britt, som smiler lurt når vi spør etter neste idé som skal settes ut i livet.