Hjertøya: Meteorologene hadde spådd strålende sol og opp mot 15 grader. Men tunge mørke skyer henger over Hjertøya, og det minner mer om uvær enn sol det som er på gang høgt der oppe. Men fargerike allværsjakker lyser opp gråværet når MOIs friluftskoleelever går av Hjertøybåten. Klar for å fange fisk med heimelaga snøre. De blir tatt imot av Romsdalsmuseet som skal lære de å lage eget fiskeutstyr. Men før mannen fra Romsdalsmuseet rekker å ønske velkommen, ser et av barna en stor torsk rett ved brygga.

– Det er en fisk her! roper ei jente.

– Oi, den var stor! Håper vi kan fange den etterpå. Alle barna samler seg ved rekkverket og kikker ned på torsken som svømmer intetanende i vannet nedenfor.

– Nesten som på Farmen

– Jeg har fanget mange fisk! Makrell, og.... mange fler. Jeg kan ikke gå rundt å huske på alle, sier Hanne Smisethjell (9).

– Søsteren min og jeg liker å fiske, men vi liker ikke å spise fisk hver dag, fortsetter hun.

– Hva gjør du hvis du får en fisk på kroken da? Slipper den ut igjen?

– Nei, da gir jeg den til mamma og pappa eller til bestefar. Han lager fiskesuppe. Jeg skal svømme i dag, sier hun. Det er hennes første gang på friluftsskole, og sammen med 29 andre fra aktivitetsgruppa til MOI, har hun tatt turen til Hjertøya for å lære seg å lage fiskekrok og eget snøre. Hittil i sommer har cirka 235 barn, 18 ledere og åtte frivillige foreldre deltatt på friluftsskolene til MOI. Men Hanne klarer ikke bestemme seg for hva hun liker best med friluftsskolen.

– Jeg har ikke peiling! Det er så mye. Det er ikke så kjekt å stå opp tidlig, men når jeg først er våken så går det greit, sier hun. Første oppgave er å klippe til en sluk av ei metallplate, så skal det slås hull til kroken og snøret i metallbiten, før man fester i krok og ringer. Flere av barna er enig i at dette er nesten som å være med på Farmen. Eivind Torgersen Jakobsen er på friluftsskolen for andre gang, men for første gang alene.

– Jeg husker litt fra i fjor, men ikke alt. Jeg måtte tenke, sier han. Eivind synes det er kjekt å være ute i naturen.

– Man får sage sjøl, og lære mye nytt. I tillegg får man mange nye venner, sier han.

Naturtalent

Langs naustveggen henger det flere nymalte sluker til tørk. Teoriene om fargevalg var mange. En mente at rødt var en farge mange likte, så derfor kom torsken til å like den også. Andre satset på gult og blått. Hannah Bjøbekk er den første som gjør ferdig fiskeutstyret sitt, og hun tenkte ikke spesielt over fargevalget på sluken.

– Jeg bare tok noen farger jeg syns var fine. Kanskje fisken syns det også, sier hun. Hannah er med på friluftsskolen for første gang, og flere lar seg imponere over er at hun ble først ferdig.

– Jeg var med i fjor, og likevel så var du ferdig før meg, sier Eivind. En guttegjeng holder på å sage til plata si, og på spørsmål om hva de heter, svarer han ene kjapt.

– Jeg heter Brage, og det heter han og. Men vi er ikke i slekt, sjøl om vi heter det samme, har caps og briller. Han er nærsynt, og jeg er langsynt, skjønner du, sier Brage Steine Solvåg, og smiler til kamerat og navnebror Brage Bjerkeli.

– Alle liker bacon

Etter at de fleste er ferdige med fiskeutstyret sitt, er det snart tid for grilling. Men ventetida blir altfor lang for mange, og flere blir med ned til brygga for å teste fiskeutstyret.

– Jeg tror kanskje jeg får en liten torsk, sier Linus Halten.

– Vi burde feste bacon på kroken som agn! sier Brage Steine Solvåg.

– Bacon?

– Ja, alle liker bacon! svarer han. Barna rapporterer om glass- og brennmaneter, kråkeboller og småfisk. Men ingen storfangst. Helt til ei jente roper at hun har fått napp.

– Jeg har noe på kroken, sier Linnea Angvik. Opp fra sjøen drar hun en liten klase med tang.

– Den slipper vi ut igjen, sier hun.