MOLDE: Fredag lanserer Merete Huseby (54) og medforfatter Elin Rønnekleiv (59) romanen «Et liv mellom to stoler». Boka har blitt til over en tiårsperiode, og følger en kvinne som har lettere utviklingshemming gjennom et år av hennes liv.

– Jeg er kjempeglad. Og kry. Det er ikke mange med lettere utviklingshemming som har skrevet bok. Og det finnes ikke mange bøker for oss, sier Huseby.

Rød tråd

Det var da spesialpedagog Elin Rønnekleiv begynte å jobbe med Merete Huseby på Molde Voksenopplæringssenter ideen om å lage bok vokste fram. Først laget de heftet «Sju turer» sammen med en tredjeperson, deretter startet arbeidet med «Et liv mellom to stoler».

– Vi hadde økter på 90 minutt hver uke rundt tre måneder i året, hvor vi diskuterte og skrev ned historien. Min oppgave var å sørge for en rød tråd og stille spørsmålene som dreiv handlinga videre. Men det er Merete som har tatt valgene, sier Rønnekleiv.

Får merkelapp

Bokas hovedperson heter Elisabet Skogstrand. Huseby og Rønnekleiv har brukt element fra egne liv under arbeidet, men understreker at handlingen er oppdiktet. I noen tilfeller kontaktet de fagfolk for å få mer innsikt på ulike områder. Poenget er å skape gjenkjennelse og relevans både for såkalt normalfungerende og personer med ulik grad av utviklingshemming.

– Elisabet møter sorger, gleder og frustrasjoner i livet. Blant annet får hun kjæreste, og hun opplever sorg fordi hun ikke kan få barn. Hun møter fordommer, og finner ikke plassen sin i samfunnet, sier Huseby.

Et av kapitlene handler om at Elisabet må på sykehus. Der opplever hun at legen snakker til hjelperen hennes, ikke direkte til henne.

«Hvor hører jeg til?»

Det ikke å finne sin identitet, sin plass i samfunnet, bli satt i bås, er noe Huseby kan relatere til. «Hvorfor må jeg bare ha utviklingshemma venner?», «Hvem kan jeg snakke med om alvorlige ting?, «Hvordan kan jeg få venner som ikke er betalte?» er spørsmål hun har stilt seg, sjøl om hun mener samfunnet på mange måter har endret seg i positiv retning de siste åra.

– Utviklingshemmede får være mer med i dag, vi får bestemme mer over eget liv, sier Huseby, som bor i egen leilighet og flere dager i uka jobber i kantina på Enensenteret.

Innsikt

Rønnekleiv sier at det å skrive boka var en metode for å vedlikeholde og utvikle nye ferdigheter, ikke et mål i seg sjøl.

– Jeg håper boka vil gi innsikt til den som ikke vet hvordan det er å leve med lettere utviklingshemming. Hvordan det kan oppleves å falle mellom to stoler.

Mitt håp er at avstanden mellom stolene blir litt mindre. Så håper jeg personer med utviklingshemming kan lese den. Men da bør de ha noen å samtale om boka med, sier Rønnekleiv.

Har lært mye

Nesten 100 sider ble det. I god, leservennlig skrift. Huseby forteller at hun lærte mye underveis, både når det gjelder å lage en bok, bygge opp en historie og hvordan hun skal formulere setninger.

– Til å begynne med skrev du kilometerlange setninger, uten punktum og stor bokstav, småler Rønnekleiv.

Huseby humrer. Den uvanen har hun i alle fall ristet av seg.

– Mitt mål har vært å lære mer om meg sjøl og andre for å forstå meg sjøl og andre bedre.

– Føler du at du har gjort det?

– Ja, smiler Huseby.

Et liv mellom to stoler har et opplag på 200, og gis ut på Licentia Forlag.

Forlaget har 50 bøker i nettbutikken, mens øvrige bøker kan kjøpes ved henvendelse til Merete Huseby.