MOLDE: Slik forklarer låtskriver og gitarist Eldar Vågan omfavnelsen fra kritikere og publikum etter at bandet fra Toten fikk æren av å åpne lørdagen på Øya-festivalen.

– Var Øya høydepunktet i festivalsommeren...?

– Øya er den største festivalen. Også på lys, lyd og teknikk. Men høydepunktet tror jeg må være Trollrock på Beitostølen. Det var fenomenalt fint laga i stand der, med hele bygda og hyttefolk på konsert. En kjempestor dugnad, forteller Eldar Vågan på telefon hjemme fra , ikke Toten, men Bærum.

– Er du overrasket over den gode responsen?

– Vi er aldri forberedt på det, vi tenker alltid i verste fall. Det som gleder meg mest, er at det er så mange unge folk. Som sikkert aldri har sett og hørt oss spille live før.

Pene folk med pene tenner

Vazelina Bilopphøggers, som debuterte med plata «24 timers service» i 1980, er en stor suksess og nærmest en institusjon i norsk rockemusikk. De har solgt over en million plater, er kjent fra revy- og tv-show, samt flere reklame-samarbeid.

Tidligere har det bare vært teaterscener og revyer om sommeren. I år er første gang på 30 år bandet står på vanlige konsertscener rundt om på landets festivaler.

–Vi gjør hver eneste opptreden som et tv-show. Det er det vi er vant til. Vi tetter inn på alt, minimaliserer og forenkler, og går rett på. Det begynte vi med da vi spilte på Chat Noir både fredag og lørdag, og ville raskt hjem. Det ble det bedre forestillinger av, humrer Vågan.

– Etter 37 år, hvordan holder dere koken?

– Det er kjempemoro å spille! Og hvert enkelt spillested er helt forskjellig, sier Vågan.

– Dere som er fra innlandet, - hvilken befatning har dere med Mørekysten?

– Vi er kjent alle steder, vi. Og jeg husker faktisk alle steder vi har spilt. I fjor var jeg på Ørskog Bluesfestival. Det er ikke sikkert dere tenker over det selv, men for oss utenbygds fra, er inntrykket at alt er i orden hos dere. Pene gjerder, velstelte hager. Og pene folk med pene tenner, sier Vågan.

– Og Molde, hva forbinder du med byen...?

– Prospektkortutsikt! Og velstelt der også. Men fotball har jeg ikke greie på.

Kjempetøft med Matoma

For et par dager siden skal Vågan ha sagt til VG at «jeg må si at det er så mange som kaller seg artister i dag som står og spiller plater. Jeg kaller dem DJ’er». Samt at man ikke kan kalle seg artist hvis man bruker maske.

– Det der kan jeg ikke svare på, for jeg er ikke riktig sitert. Det ble ikke bra, det der. Journalisten hadde nok behov for å smøre på litt.

– I Molde skal dere dele scene med dj-en og produsenten Matoma?

– Ja. Og det blir kjempetøft, det!, sier Vågan.

At det har skjedd mye i bransjen på de nærmere 40 åra bandet har holdt på, snakker han gjerne om.

– Det var jo bråstopp i 2005, da alle kunne laste ned hva som helst på nettet. Heldigvis eier vi rettighetene til låtene våre selv, sier Vågan, og forteller at det er mer å tjene på sju dagers forestillinger i teater enn å turnere landet rundt på festivaler.

– Men på egne show står vi selv for billettsalget. Det er en stor jobb fra åtte om morran.

– Har festivaljobbinga gitt mersmak?

– Hehe. Jo, ja. Det blir kanskje både show og festival i framtida.