– Oi, der smalt det, ropes det i kor fra en gruppe elever. De sitter rundt et bord med sugerør, såpevann og fyrstikker.

– Kan vi tenne på nå? Hva med nå da? Spør Johanne Hjelmås Kjøll. Hun og de 26 andre elevene på sommerskolen til Forskerfabrikken venter tålmodig på at forsøket deres skal smelle.

Hver dag denne uka har elever vært på Gossen barne- og ungdomsskole fra ni til 15. Her har de i løpet av uka gjort mange ulike forsøk og lært seg naturfag. I dag har de et «såpebobleeksperiment».

– Boblene kommer til å eksplodere fordi det er gass blandet med ulike stoffer, forklarer Elias Hukkelberg. De andre ved bordet nikker.

– Uff, det lukter brent her nå, men det sa virkelig poff. Dette er utrolig gøy, men det beste er når det smeller, sier Oda Hustad Aukan.

Hun og de andre elevene går alle på skole sammen og har valgt å bruke sommerferiens siste uke på å lære seg naturfag.

Utsolgt sommerskole

– Det har vært utrolig artig og forskerskolen var utsolgt nesten rett etter den ble lagt ut, forteller Oda Kristin Espe.

Hun leder sommerskolen sammen med Maja Jakobsen. Espe studerer til å lektor, mens Jacobsen tar en bachelor i kjemi.

– Målet med sommerskolen er å vise barn hvor morsomt naturvitenskap og teknologi er. Kanskje vi kan inspirere flere til å studere realfag i framtida. Vi kommer til å trenge mange ingeniører og teknologer i framtida. Jeg har aldri jobbet som lærer før, men dette var veldig artig, sier Jacobsen,

Kurset følger skolens læreplan fra 5–7 trinn i naturfag, og det er rundt 250 slike skoler i Norge, men det er første gang det arrangeres på Gossen.

– Første dagen så sto faktisk alle sammen i klasserommet ved pulten, helt stille. Det var veldig overraskende, innrømmer Espe.

Siden kurset har en aldersforskjell på to klassetrinn, er det også ulikt kunnskapsnivå på de ulike elevene.

– Men det er nesten en fordel fordi de eldre elevene lærer de yngre om det de kan, forklarer Jacobsen.

Teori og praksis

Skoledagen begynner ofte med skoletime og teori fra klokka ni. I tillegg til at de gjør fem forsøk hver dag. Årets tema for forskerskolen er glitrende krystaller,

– Jeg tror mange har negative assosiasjoner til naturfag, og at de tenker de ikke får det til, men her kan de få bruke teorien i praksis, og repetere og gjenta.

Ingeniører i magen

Ved pultene er elevene ivrige med eksperimentene og lydnivået er høgt.

– Du må ikke ha sugerøret der for lenge for da blir det ødelagt, påpeker Aukan til de andre elevene ved pulten.

De har alle fått på seg vernebriller og strikk i håret for å beskytte hår og hud, og virker til å ta oppgaven på alvor. Johannes Oterhals Brunvoll sitter med sugerøret og passer på boblene så nærme han kan. Han skal begynne i femteklasse denne høsten og er ett år yngre enn de andre på bordet.

– Jeg har lært mye av de andre elevene i naturfag, også er det jo veldig gøy når noe eksploderer, mener han.

De andre ved bordet er enige og forteller at de har blitt inspirert av de ulike oppgave de har fått på forskerskolen. Det kan også hende vi ser flere av de som forskere i framtida.

– Når jeg blir stor, vil jeg bli designer og drive med forskning. Designe møbler altså og samtidig forske, men mest på eksplosjoner da, påpeker Hukkelberg.

Også flere andre ved pulten forteller at de vil fortsette med forskning etter forskerskolen. Blant annet Kjøll.

– Jeg vil også bli forsker, men bare hvis jeg kan drive med hest ved siden av.