Høsten 2012: Ole-Henning Johansen jobber som leder på Silsethytta i Gjemnes kommune. Odd-Rune Kristiansen er der som deltaker sammen med andre jenter og gutter. 12-åringen er ikke sendt dit av sine foreldre. Det er barnevernstjenesten som mener Odd-Rune har godt av et slikt opphold med jevnaldrende i høstferien.
Sommeren 2017: Odd-Rune kjører cocart i stor hastighet på banen i Malmedalen. Den talentfulle 17-åringen reiser landet rundt for å konkurrere. Fra sin plass utenfor banen står Ole-Henning og følger med. 43-åringen har tatt på seg jobben som leder for cocartgruppa i NMK Molde. Men enda viktigere. Han har også tatt på seg en viktig rolle for Odd-Rune.
– Pappa, sier den ivrige og dyktige unge kjøreren til Ole-Henning som følger med sammen med andre foreldre.
Framtidsplaner
I tiden etter friluftsleiren for fem år siden holdt barnevernstjenesten og Ole-Henning Johansen kontakten. Sammen la de planer for den unge gutten. Odd-Rune trengte stabilitet og orden i sin hverdag. Oppveksten fram til da hadde vært preget av noe helt annet enn akkurat det. To år etter at de møttes på Silsethytta flytter Odd-Rune inn hos Ole-Henning og Tania (41) på Farstad i Fræna kommune. Etter den dagen forandres livet for alltid for alle tre.
En vanlig gutt
Ole-Henning forteller at fosterbarn, fosterhjem og fosterforeldre er ord de bruker minst mulig. Sammen jobber de for at den nye familien skal ha dager ikke så ulikt det som er vanlig for par i 40-årene med en 17-åring i huset. Snart starter et nytt skoleår. Da tar Odd-Rune fatt på andre året på byggteknikk ved Fræna videregående skole. Kontakten mellom husets menn er så god at det faller naturlig for 17-åringen og bruke ordet pappa vel som mye som navnet når de to snakker sammen.
Mor og storebror
For Odd-Rune falt mye på plass den dagen Tania og Ole-Henning åpnet sitt hjem og ønsket det nye familiemedlemmet velkommen. I dag er hverdagen til Odd-Rune ganske lik hverdagen til 17-åringer flest med skole, fritid og venner. Jevnlig reiser Odd-Rune på helgetur til hjemkommunen for å besøke sin mor og bror. Også han som var med på friluftsleiren på Silsethytta har fått seg et godt liv hos sine fosterforeldre. I tillegg til å møtes holder de tre kontakt på sosiale medier. Det var et stort spørsmål ekteparet fra Fræna fikk den gangen, men for Ole-Henning var svaret nærmest gitt.
– Det var et vanskelig spørsmål vi fikk, men egentlig var det ikke så vanskelig. Livet med Odd-Rune gir oss utrolig mye. I begynnelsen var jeg redd for å bli for glad i han. Jeg tenkte at han kanskje ikke kom til å bli hos oss.
– Sjølsagt må man tenke nøye gjennom en slik avgjørelse, men jeg anbefaler andre å gjøre det samme som oss, sier Ole-Henning Johansen.
Som far og sønn
Kontakten oss i mellom er så god at det er naturlig med pappa og fatteren, sier Odd-Rune. Det som startet som påfyll i fritiden for tre år siden, har utviklet seg til seriøs motorsatsning. Kjapt fant de ut at cocart var noe begge likte. Nå reiser Odd-Rune og Ole-Henning landet rundt for å delta på løp. Mest på Østlandet. Under årets NM på Klepp havnet den unge kjøreren midt på resultatlista av de 16 som han var med i konkurransen.
Tett kontakt
Stor fart og gode kamerater, er Odd-Runes forklaring på hvorfor han synes motorsport og cocart er så artig. På det raskeste suser han rundt godt over hundre kilometer i timen. Sporten fører til mye reising og kjøring. Ikke bare til løpene rundt om i landet, men også mellom hjemmet på Farstad og motorbanen i Malmedalen. Tiden i bil sammen med Ole-Henning er kvalitetstid for 17-åringen. Kontakten med diskusjoner og krangling er som vanlig mellom far og sønn, i følge dem begge.
– Første gangen han sa pappa var vi på kjøring til min hjemplass Hamar. Vi hadde stoppet på en bensinstasjon da jeg hørte noen som ropte pappa. Først oppfattet jeg ikke at det var Odd-Rune. Han bruker pappa når han har behov for kjapp tilbakemelding og vil oppnå kontakt med meg, forteller Ole-Henning som til daglig jobber i barnehage i Molde kommune.
