Klokka 11 tirsdag formiddag var det noe så sjeldent som en såkalt rededikasjonsseremoni på Åndalsnes gravlund. Her var blant annet det britiske forsvaret og forsvarsdepartementet representert, i tillegg til Heimevernet, ordfører og fra kirka i Rauma. Seremonien foregikk i sin helhet på engelsk og ble ledet av presten David Richardson.

Også forsvarsattaché Lt. Col. Andy Walker sa noen ord. I tillegg var det lagt på kranser på graven som i alle år fram til nå har stått uten navn, men som nå altså har fått ny stein med navnet Hector Garman Webb.

– Det var en veldig fin seremoni, sier Webbs nevø, Ben Sharp. Sammen med kona Hoa Binh Sharp hadde han tatt turen til Norge og Åndalsnes for seremonien.

– Jeg møtte ham aldri. Jeg ble født to uker etter at han omkom, forteller Nash.

Tyske eller norske?

Flyet Webb førte ble grunnet misforståelser skutt på av den britiske luftvernkrysseren HMS Curacoa før det styrtet.

Sharp mener det i tida etter ikke ble nevnt at det var «friendly fire».

– Det var ikke så mye diskutert, men vi hørte at de kunne ha vært skutt ned av tyske soldater eller av norske, forteller Sharp, før han legger til at det faktisk sto i papirene hans bestemor, Webbs mor, fikk etterpå, at det var «friendly fire».

Slektsforskning

Svarene fant de ikke før de hadde begynt å søke etter onkelen.

– Kona mi var flyktning fra Vietnam og søkte etter sin familie. Hun lurte på om vi ikke også skulle lete etter onkelen min, forteller Sharp. Det er foranledningen til at de i 2015 kom i kontakt med lokalhistoriker Glenn Murray, som etterlyste folk som kunne ha forbindelse til den dramatiske flystyrten.

– Flott gjort

Etter blant annet å ha bevist slektskap med bilder, fødselsattester og bilder av Sharp sin mor og onkel, overfor kommisjonen som har ansvar for slike saker, ble det endelig satt i gang en prosess så det til slutt offisielt ble avgjort at det var Webb sin grav som var på Åndalsnes.

– Det har tatt lang tid, men jeg synes det er flott at samfunnet og organisasjoner sørger for at vi nå kan få anledning til å minnes de falne. Dette er med på å fortelle hvilket sivilisert samfunn vi er en del av, sier Sharp, som er glad for at bildet nå er helt.

Så styrten

I tillegg til de mer offisielle deltakere fra blant annet det britiske flyvåpenet, Heimevernet og ordfører Lars Olav Hustad, har også Solbjørg Morstøl funnet vegen til seremonien. Hun var bare 16 år da flyet som Webb første styrtet i nærheten. Da var hun og faren tilbake ved boligen ved sjøen på Tokle i Isfjorden for å hente noen saker, etter at de egentlig hadde evakuert et stykke lenger innover i bygda, opp på Øvre Kavli. Hun så flere av de andre som hoppet ut. Flyet forsvant litt for henne og kom så tilbake, før det krasjet i ei skråning ved elva på Tokle.

– Plutselig ble det helt stille. Det var så trist, sier hun og er ganske beveget over minnene som har kommet tilbake.

– Vi fikk streng beskjed om å ikke gå opp dit, mimrer hun, som synes det var rørende å få være med på seremonien.

Endelig punktum

Krigsminnesamler Tor Christian Jevanord var også til stede.

– Det var en fin og verdig seremoni, sa han før følget gikk til lunsjen som praktisk nok foregikk i etasjen over der det jobbes med å sette i gang et krigshistorisk senter med samlingen til Jevanord.

– Jeg tenkte gå ned og hente hjulet fra flyet og en mitraljøse for å vise fram, sier han. Sammen med bilder vil disse delene vil bli en del av museets historie rundt hendelsene som førte til at Webb omkom. En historie som nå har fått sitt endelige, offisielle punktum.

Solbjørg Morstøl med Jan P Valde og Liv Sølvi Morstøl Valde hilser på nevøen til Webb, Ben Sharp – og hans kone Hoa Binh Sharp. Solbjørg var 16 år da hun så flyet styrte den dramatiske aprildagen. Foto: Ragnhild Bakke