– Norges Klatreforbund er prinsipielt imot å bygge slike løyper, men vi ser at det er vanskelig å stoppe utbyggingen, sier president i Norges Klatreforbund, Stein Tronstad.

Via Ferrata er italiensk og betyr «jernveg». Det går ut på at fjellet sikres med faste sikringsmidler som bøyler, stiger og bruer for å gjøre det enklere å ferdes der. Slike anlegg er utbredt rundt i Europa. De siste åra har det blitt utbygd flere steder i Norge. Blant annet Romsdalsstigen på Åndalsnes.

– Vi vil at Via Ferrataene skal benyttes på en ordentlig måte og det er ikke uproblematisk når det kommer til tryggheten. Blant annet er det noen anlegg som ligger veldig høgt til fjells der redningsfolk har vært skeptiske, forteller Tronstad.

Han understreker at han ikke har noe grunn til å betvile sikkerheten ved Romsdalsstigen, men forteller at den siste tida har to slike løyper blitt stengt i Norge. I Hordaland er Himmelstigen til Trolltunga blant annet stengt på grunn av rasfare.

– Som å rope mot nordavinden

– Et annet problem er at det er vanskelig å få folk trygt ned etter et uhell høgt oppe. Spesielt siden det åpner opp for at folk som ikke er fjellvante skal klatre opp i bratt og værutsatt fjell. I vanlig klatring ligger sikkerheten i klatrerens kunnskap og egenferdighet. På en via ferrata blir brukerne henvist til å stole på anlegget. Da er tryggheten mer sårbar, mener Tronstad.

Han påpeker at det er en positiv side ved tilretteleggingen gjennom at den kan bidra til økt turisme, men han tror at de nye løypene helst vil være en engangsopplevelse for mange, og ikke øke interessen rundt klatring som sport.

– Spørsmålet er om anleggene kommer til å bli like godt vedlikeholdt på lang sikt. Spesielt når det ikke er nytt og spennende lenger. Hvis folk likevel ferdes der, kan det bli veldig farlig.

Tronstad håper at folk forstår at det er en del betenkeligheter ved å ferdes i de nye anleggene.

– Vi er ikke noe, men ideen har fenger, så det blir litt som å rope mot nordavinden.

Åpner hovedveggen i August

Romsdalsstigen Via Ferrata ble til gjennom et samarbeid mellom offentlig og privat næringsliv i Rauma. I tillegg til pågangsmot fra flere ildsjeler. Anita Buckley, daglig leder for Tindesenteret i Rauma forstår at ikke alle er like positive til det nye anlegget.

– Jeg mener det er et positivt tiltak, men jeg respekterer at folk har andre synspunkt på det. Sikring i fjellet har jo blitt mye diskutert, sier Buckley.

Vestveggen kommer til å åpne rundt den 25 august. Denne løypa er mer krevende enn Introveggen. Hun mener at de nye Via Ferratta rutene ikke utgjør en stor endring.

– Der hvor Romsdalsstigen Via Ferrata nå er bygget er det stor grad av tilrettelegging fra før og det er ikke i konflikt med noen klatrefelt. Jeg tror det kommer til å være veldig positivt for dem som ikke har så mye erfaring i fjellet.

Buckley tror at anlegget kommer til å få stor betydning for næringslivet og turismen i Rauma siden rutene appellerer til en brei målgruppe.

Trenger mer kunnskap

– De som ble guidet var veldig imponerte da de kom tilbake. Løypene samler jo de som har klatret tidligere med dem som er helt nye, sier Buckley.

Lederen for Tindesenteret tror at tilretteleggingen åpner opp for at folk får enda mer kunnskap om hvordan man skal ferdes i fjellet.

– Gjennom guida turer får vi mulighet til å formidle kunnskap, lære opp folk og informere de om sikkerhet. Vi ser ofte at flere som er hos oss har mindre kompetanse om sikring enn de tror, og gjør flere feil i klatreveggen. Jeg tror blant annet Via Ferrataene kan gi større interesse og kunnskap om fjellsporten.

Anita Buckely, daglig leder for Tindesenteret tror anlegget betyr mye for kunnskapen om sikkerhet i fjellet. Foto: Patrick Da Silva Sæther
Stein Tonsta, president Norges Klatreforbund er skeptisk til fjelløypene. Foto: Privat