VESTNES: Pensjonistpartiet er blant de minste partiene som stiller liste til stortingsvalget. Oppgavene de gir seg i kast med, er derimot store. – Vi står på de svakestes side, sier førstekandidat Dagfinn Wiik.

– Hvordan vil innbyggerne i Møre og Romsdal merke det hvis du velges inn på Stortinget?

– Både jeg og Pensjonistpartiet er opptatt av å opptre korrekt overfor dem som velger oss. I dag er ikke Stortinget på samme frekvens som folket. Det skaper avstand. Politikerforakten ligger begravet der. Jeg vil representere folkemeningen. Se på Terje Tovan i Molde; han våger å mene ting folk er opptatt av, men som kanskje ikke er helt stuereint, sier Wiik.

– Hvilken sak ønsker du å engasjere deg spesielt i?

– En kjepphest for meg er helse og omsorg. I dag er det sånn at har du ikke evnen til å passe på for deg sjøl eller pårørende som passer på, er du potensielt ille ute. Ordningen med fastlege er jo en brannslokking med medisiner, for de gode legene har ikke tid til å se hele mennesket. Grunnloven nevner medfødte og umistelige borgerrettigheter, herunder rettsikkerhet og i en del sammenhenger blir dessverre rettighetene krenket litt for ofte i Norge i dag. Det har vært gjort forsøk på henvendelser til fylkesmann, sivilombudsmann, Stortingets informasjonskontor og statsministerens kontor med spørsmål om hvor man henvender seg om man opplever at disse «borgerrettighetene blir krenket» uten at noen har kunnet gi ett godt svar med på dette. –

– Er Pensjonistpartiet opptatt av andre enn folk over 62 år?

– Ja, Pensjonistpartiet favner mye breiere. Vi har politikk som gjelder hele livsløpet. Derfor fikk jeg gjennomslag på landsmøtet i partiet for at et utvalg skal se på partinavnet. Bør vi hete noe annet enn Pensjonistpartiet? Jeg ser at navnet kan virke ekskluderende, for vi arbeider for både yngre og eldre, og har omsorg for de svakeste gruppene.

– Ser du noen grupper i samfunnet som må bli særlig ivaretatt de kommende åra?

– Ja, underernærte eldre. Vi vet at mange eldre er underernært, og de er deprimert. Jeg kan tenke meg et revolusjonerende opplegg, som har vært prøvd ut i svenske kommuner: Man tilbyr eldre å komme heim til dem og lage middagen der. Sentralkjøkkenet kan forberede maten, men tillagingen skjer heime hos den eldre. Frivillige organisasjoner kan benyttes. Da får eldre besøk, de får mer meningsinnhold inn i hverdagen sin, de blir lykkeligere. Jeg er overbevist om at dette alt i alt ikke blir noe dyrere for samfunnet enn servering av ferdigmat. Eldre heimeboende kan bli boende lengre heime fordi de trives bedre og har bedre mental helse. . Velferdsteknologi-forebyggende helse og nye vinklinger på de utfordringene vi har er noe det helst blir bare snakket og skrevet om i planer. Når det kommer til stykket ,er det kutt i budsjetter og innsparinger som gjelder til det til slutt rakner

– Stortinget har vedtatt at Møre og Romsdal skal være egen region. Hva skal til for å holde dette fylket samlet?

– Det er jaggu et godt spørsmål. Iallfall ikke Møreaksen. Å bygge Møreaksen med enorme kostnader og undersjøiske tunneler jeg er skeptisk til, gir verken den korteste vegen for trafikantene eller den billigste løsningen. Jeg har mye større trua på å fornye ferjeflåten, bygge elektrisk drevne ferjer, noe som kan skape flere arbeidsplasser i alle deler av fylket. For min del ville jeg hatt lokalsjukehus både i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund. Folk må ha nærhet til sjukehus, for eksempel når de skal besøke sine nære og kjære som ligger på det siste. Sentraliseringen støter vekk grupper som ikke har råd til lange reiser, kanskje med hotellovernattinger, for å besøke noen på sjukehus.

– Er ferjefri E39 i løpet av 20 år realistisk?

– Jeg blir ikke forundra om Møreaksen blir bygget, for jeg har sett mye rart gjennom livet mitt. Jeg mener andre alternativ bør utredes seriøst, for eksempel Romsdalsaksen.

– Blir det nødvendig å øke skattene i løpet av de neste fire åra?

– I alle fall må ikke skattene for pensjonistene økes. Der er Jonas Gahr Støre en av tryllekunstnerne som ender med å gi pensjonistene negative kår år for år. Når det er sagt: I dag har vi altfor ensidig fokus på økonomi. Vi må begynne å sette verdier på ting som i dag ikke blir satt økonomiske verdier på; slikt som tilfredshet, lykke og levetid. Vi må tenke mer felles verdier og samfunnsansvar.

– De nye jobbene i Møre og Romsdal; hvor skal de skapes?

– Nye jobber kan skapes ved å bygge skip basert på ny teknologi, for eksempel elektrisk drevne ferjer. Fiskeri blir viktig, og hvitfisknæringen må lære mere fra oppdrettsnæringen og vi må fokusere på kvalitet foran kvantitet der også, produsere og videreforedle mye mere i Norge da det finnes markeder ute i verden som er villig til å betale for dette. Satse mye mere på renhet/seriøsitet og kvalitet, også landbruksprodukter kan nå ut til disse markedene med gode kanskje felles logistikkløsninger!

– Hva ser du som nødvendige endringer i Norge for å møte klimautfordringene?

– Vi må være ytterst forsiktig med fiskebankene utafor Mørekysten, Lofoten og Vesterålen, for fisken er en ressurs vi skal leve av. Men vi kan heller ikke sage av greina vi sitter på, ved å kutte ut olje og gass over natta. Vi har også et annet klima- og miljøproblem: Plasten som flyter i havet. Der må det tas et ta.

– Er det en politiker fra et annet parti du vil berømme?

– Jeg er tilhenger av politikere som tør mene noe sjøl. Sylvi Listhaug tør å mene ting.

– Hvem ønsker du at Pensjonistpartiet skal samarbeide med for å få gjennomslag for sakene dere brenner for?

– Folk sier at vi i Pensjonistpartiet er lyseblå. Det er vel der vi er, på den borgerlige sida. Så det sier vel det meste.

– Hvem vil du skal bli statsminister etter valget i september?

– Jeg synes de som sitter med makta i dag, skal få fortsette. Det betyr Erna Solberg som statsminister. Men det trengs korrigeringer, for eksempel når det gjelder borgernes rettigheter. Skal jeg kaste ut en brannfakkel, så må Norge slutte å legge til rette for at store migrasjonsstrømmer fra demokratiske land, for eksempel i Nord-Afrika, kommer til Norge som rene lykkejegere. Jeg er ingen rasist, og de som får innvilget opphold i Norge, skal tas godt vare på. Men Norge kan ikke løse hele verdens problem, sier Dagfinn Wiik.