Etter å ha tilbrakt de siste fire åra på Stortinget, er Helge Orten sulten på å ta fatt på en ny stortingsperiode i høst.

– Hvordan vil innbyggerne i Møre og Romsdal merke det hvis du velges inn på Stortinget for fire nye år?

– Jeg håper jo at folk har merket at jeg har vært på Stortinget de siste fire åra. Jeg oppfatter meg som ombudsmann for innbyggerne, uavhengig om folk har stemt på meg eller ikke. Det skal være lett å kontakte meg om både små og store spørsmål. Det er ikke sikkert jeg kan løse alt, men jeg kan hjelpe folk med å løfte fram saker. Innbyggerne i Møre og Romsdal skal være trygg på at jeg vil jobbe for å få gjennomslag for saker som er viktig for dette fylket, sier Helge Orten.

– Hvilken sak vil du engasjere deg spesielt i?

– Mange tror jeg vil svare samferdsel. Samferdsel er viktig. Men viktigst blir det å jobbe for å legge til rette for at næringslivet kan gjennomføre omstillinger som er helt nødvendig. Nye arbeidsplasser må skapes i det private næringslivet. Da må vi gjøre det enklere for næringslivet. Det betyr at vi må fortsette satsingen på forskning og innovasjon, utdanning og kompetanse, og at digitaliseringen gir oss bedre produkter og tjenester.

– Ser du grupper i samfunnet som må bli særlig ivaretatt de kommende åra?

– Den største kapitalen vi har, er folks kompetanse. Da blir det viktig å sørge for at flest mulig deltar i samfunnslivet. Skal vi klare å opprettholde velferdsnivået, må vi ta i bruk all arbeidsevnen, enten folk kan jobbe 100 prosent eller har begrensa arbeidsevne. Det ligger en stor verdi i at flest mulig kan delta i samfunns- og arbeidslivet.

– Stortinget har bestemt at Møre og Romsdal skal være egen region. Hva skal til for å holde Møre og Romsdal samlet?

– Vi er et fylke som er godt posisjonert for å få til vekst og utvikling. Vi har alt å tjene på å stå sammen, både i politikken og i samfunnsdebatten ellers, i stedet for å krangle om hvor i Møre og Romsdal ting skal plasseres. Er lokalisering det første vi starter med, har vi sannsynligvis tapt. Naturligvis skal vi arbeide for å få flere statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal, men vi bruker altfor mye tid på intern slåsskamp.

– Er det realisme i å få bygget ferjefri E39 i løpet av 20 år?

– Nei, jeg tror ikke det. Ambisjonen om å ha ferjefri E39 er viktig, men tidsperspektivet på 20 år er nok urealistisk, blant annet fordi en del prosjekt er avhengig av ny teknologi, men også fordi vi ikke har ubegrenset med penger. Jeg mener det er viktig å starte med prosjektene som gir størst samfunnsverdi gjennom å knytte sammen bo- og arbeidsregioner. Da er Hordfast (Hordaland fastlandssamband) og Møreaksen best egnet, og bør komme i gang i 2022–2023. Deretter bør Hareid fastlandssamband (Hafast) komme. Halsafjorden er mulig som teknologipilot.

– Hva ser du som løsning på striden om fellessjukehuset for Nordmøre og Romsdal?

– Aller viktigst er å få stukket spaden i jorda i 2018. Jeg presser på våre folk for å få inn penger på statsbudsjettet for 2018, og har store forventninger til at det går i orden. Det er ikke rom for omkamper om sjukehus. Men vi skal ha avklart forholdet mellom fellessjukehuset og det distriktsmedisinske senteret i Kristiansund. Jeg mener vi ser begynnelsen på et kjempegodt helsetilbud til befolkningen.

– Blir det nødvendig å øke skattene de neste fire åra?

– Vi mener skattene kan reduseres ytterligere. Men vi må se den økonomiske situasjonen an før vi kommer med konkrete kroneløfter. For meg er det viktigst å fjerne formuesskatten på arbeidende kapitalog redusere skatten for bedriftene. Det er private bedrifter som skal stå for jobbskapingen, og de fleste trenger en jobb å gå til. Bedriftene må få mindre skattebelastning.

– Hvor skal de nye jobbene i Møre og Romsdal skapes?

– De fleste nye jober blir nok skapt innenfor eksisterende bedrifter. Havrommet er et stikkord. Ny miljøteknologi vil gi betydelig vekst. I tillegg ser jeg stort potensiale for reiselivet. Vår oppgave blir å legge til rette for folk med gode ideer. Vi må begynne med privat sektor, ikke starte i andre enden med å øke offentlig sektor. Vi må skape før vi deler.

– Hvordan vil folk i Møre og Romsdal få merke tiltak for å møte klimautfordringene?

– Folk må belage seg på at miljøkravene blir strengere. Heldigvis tenker mange helt annerledes på hva som er fornuftige miljøløsninger. Det skjer en holdningsendring. Personlig tenker jeg helt annerledes på hvilken type bil jeg skal kjøpe neste gang. I Møre og Romsdal kan vi bli de beste til å bygge miljøskip. Jeg ser at enkelte parti, som SV og MDG, sier nei til nye vegutbygginger. Det mener jeg er en forsteinet måte å tenke på, for nye bruer og tunneler vil bli trafikkert av miljøvennlige biler og lastebiler. Jeg følger ikke resonnementet om at det skal være miljøvennlig å la være å bygge bedre vegløsninger.

– Hvem ønsker du at Høyre skal samarbeide med for å få gjennomført sakene du brenner for?

– Samarbeid på borgerlig side, mellom Venstre, KrF, Fremskrittspartiet og Høyre.

– Er det en politisk kollega fra et annet parti enn Høyre du vil berømme?

– Det blir ikke Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet, for å si det sånn. Jeg vil framheve Harald Tom Nesvik i Frp. Vi har hatt et godt samarbeid og han har gjort mye bra for Møre og Romsdal. Fra å være en høyrøstet opposisjonspolitiker har Harald Tom de siste fire års vært en konstruktiv bidragsyter til regjeringssamarbeidet.

– Hvem vil du skal bli statsminister etter valget?

– Det spørsmålet er jeg overrasket over å få. Høstens stortingsvalg er et valg mellom to statsministerkandidater. Mitt klare svar er Erna. Med store bokstaver, sier Helge Orten.

PS: I en serie portrettintervjuer presenterer vi alle listetoppene til høstens stortingsvalg fra Møre og Romsdal.