Olsokaften er det for sjuende gang kart for konsert i Sandøy kirke – denne gang med Frode Alnæs som det store trekkplasteret.

– Kirkekonsert er kanskje ikke det vi forbinder med Frode Alnes?

– Det blir kjekt å komme inn i kirka. Jeg er litt som poteten, kan brukes til alt. Kirkerommet er ikke ukjent for meg – jeg har laget mye musikk som benyttes der. Den mest kjente er kanskje «Vitae Lux» som ble skrevet til minnemarkeringen etter Utøya. Ellers vil jeg spille litt instrumental fra den siste plata mi Kanestrøm og noen nordmørske folketoner. Litt nytt og litt gammelt. Håper det blir en koselig og nær opplevelse.

– Hvordan er det å skulle spille på Sandøya, ei lita øy med bare 30 fastboende, etter å nettopp ha spilt for tusenvis i Stavern?

– Jeg har aldri vært på Sandøya tidigere, men jeg har hørt mye flott om stedet, kirka og konserten av kompisen min Sondre Meisfjord fra Frei, som spilte der med Gjermund Larsens Trio i fjor. Jeg er jo en distriktenes mann, og trives godt med å spille på de små stedene. Det er fasinerende hvordan de får det til. Kulturarrangementene fungerer som et lim i de små lokalsamfunna, alle og enhver stiller opp og bidrar for at de skal få det til. Som artist kommer man tettere på publikum og det blir en helt annen dynamikk. Det blir litt som å komme inn i stua til folk – du ser folk i øyene. Jeg blir litt nervøs av det.

– Så du blir fortsatt nervøs foran en forestilling, etter alle disse åra?

– Ja, jeg er alltid spent – det er drivkrafta mi det! Musklene er i spenn og adrenalinet bruser. Du kan nesten sammenlikne det med ei treningsøkt, gjør så godt for kropp og sjel.

– Fogderistriden har blitt tallfestet denne uka. Hvordan står det til i kulturlivet – strides det der?

– Nei vet du, «det drit æ i». «I’m a lover, not a fighter», og jeg synes striden har gått for langt. Klart det er tungt å miste et sjukehus, men nå må vi slutte å se problem og heller se nye muligheter. Jeg har i alle år spilt mye i Molde. Gjennom musikken er vi brubyggere – vi får det til å svinge sammen. Men det er morsomt å ha litt humor rundt temaet. Jeg laget jo en nidvise om Torgeir Dahl – ordføreren som dukker opp overalt ... Det tok han med et stort smil. Slik skal det være.

– Du holder fortsatt koken?

– Jeg elsker det jeg gjør, og er så heldig å leve godt av det. Jeg har holdt på med dette i 40 år nå, og har ikke angra et sekund. Musikk er viktig for folk og jeg føler at det jeg bidrar med betyr noe. Det er en gave å få holde på slik. Etter alle disse åra har jeg utviklet et livslangt kjærlighetsforhold til musikken. Det er krevende men aller mest givende.

– Så det lar seg fortsatt gjøre å leve godt av musikk?

– Å ja, etter at inntektene fra platesalg stupte måtte man se seg om etter nye muligheter. Allsidigheten er min suksessfaktor. Det er stort spenn i jobbene jeg tar og det gjør det så spennende – stadig nye utfordringer. Slikt holder meg gående.

– Har vi noe nytt å se fram til?

– Jeg jobber mye med planlegginga av ei ny soloforestilling. «Min dans med strenger» har premiere i februar 2018. Det blir ei forestilling med historier fra mine 40 år med gitaren. Mye humor og litt alvor. Ei slik forestilling krever mye forarbeid og øving. Det skal til og med øves inn et dansenummer ...

– Blir det tid til å nye sommeren innimellom jobbinga?

– Akkurat nå ferierer vi noen dager på hytta på Kanestrøm på Nordmøre. Her slapper vi av, jager bort plagsom mink, og tar oss noen små turer i området. Jeg må jo prøve å holde formen sjøl om det er ferie. Fredag skal jeg på scena med Dance with a Stranger i Rørvik – da er det full trøkk i noen timer og det krever sin mann. For ikke å snakke om kjøreturen nedover på natta for å rekke ferja til Aukra klokka ni på lørdagsmorran. Ferie og ferie fru Blom – men, «æ ælske det æ gjør»!