- Kom igjen! Vi skal intervjue Linda Hofstad Helleland. Selveste kulturministeren. Jeg er spent på om hvilken taktikk, og ikke minst, fotteknikk hun velger i paraden. Blir det dansing? Stivbeint gange? Rytmiske unoter? Eller klapping i takt? Der er ikke alle ministre som er like grasiøse, vet du!
Jazzglad minister
Tone jager på Takt som ennå ikke har fått ristet av seg regnbygene og sørvestkulingen utasunds, men i det minste fått av seg oljeuhyret, og strener i rask gangfart ut i en heseblesende avtale med statsråden, som haster gjennom Storgata på veg fra det ene intervjuet til det andre.
– Jeg er glad i jazzmusikk, proklamer ministeren, mens pressesekretær Simon Stjern baner veg mellom salgsbodene. Det er bare ti minutter til hun forhåpentligvis swingende skal fronte streetparaden. Kulturministeren har det travelt.
- Alexandraparken er pyntet med gule og røde paraplyer i trærne. Kreativt! Og fargerikt! Men er det der vi trenger dem?, spør Takt og hutrer bak skjegg og rød festivalbukse. Søvestkulingen driver regnbygene lagt inn i teltet og vanndråper gjennom takduken, under åpningen. Selv gossingene ved siden, som burde være vant til litt av hvert fra oven, trekker allværsjakker og trenchcoater tettere rundt seg.
God stemning
Men selv i grått er Alexandraparken gledelig nok tjåka full. Relativt høy gråhårsfaktor langs benkeradene i år også. Men det er god s.
– God s?, lurer Takt.
– God stemning, vel. Nå har du vært for lenge på øya di, flirer Tone.
– For mange er det jo dette som er festivalen. Åpningen, få med seg de daglige streetparadene, rusle mellom bodene i Storgata og kanskje skeie ut med en øl i Alexandraparken. Ut å jazze, sier Takt.
Kapra av Høyre?
Publikum ler hjertelig når konferansier på 25. året, Anitra Terese Eriksen, introduserer det langstrakte smykkestativet fra Rådhuset. Ordfører Torgeir Dahl tar majestetsfornærmelsen med eleganse og viser også i år til at moldensere er inne i den viktigste uka i året, med en av de viktigste jazzfestivaler i Europa.
– Men er festivalen blitt fullstendig kapra av Høyre? Her er høyrestatsråder, høyreordførere, høyrepersonligsekretærer og høyrestyremedlemmer over alt. Og har ikke selveste festivalsjefen ei fortid i Høyre også, spør Takt noe grinebitersk.
– Ikke vær så negativ nå. Du så da vel at kulturministeren hadde tatt på seg røde bukser, akkurat som du, for fargebalansens skyld. Og snart er det valg, sier Tone.
Mens den ene taleren etter den andre framhever festivalens framskutte posisjon, og frivillighetens betydning, får vi innimellom musikalske demonstrasjoner på hva vi kan vente oss i uka vi går inn i. Ingen av dem er i kategorien publikumsfrieri. Artist in Residence Vijay Iver er litt vanskelig tilgjengelig, som ventet. Han hilser, bukker, spiller, før han bukker, hilser og går igjen.
Musiker borte vekk
Noe senere rigges mikrofonstativet for saxofonist Steve Lehman, men hvor er han? Panisk leting i kulissene og etterlysning fra scena hjelper ikke. Borte vekk er han. Var det regnet og kulda som tok ham? Men jazz er improvisasjon, og inn fra sidelinja hentes i stedet jazzstipendiat Espen Berg. På uke 29s korteste varsel. Og etter hans intrikate akkorder på flygelet, dukker omsider Lehman opp fra sidelinjen.
Men hans saxofon blir også for intrikat. Og kommer for seint. Folk er blitt for kalde, bokstavelig talt. Gossingene reiser seg og går. Dama på bordet ved siden av oss ser regelrett sint ut. Hennes sidemann gjesper og kulser mot regnbygene, men klapper høflig til en bukkende saxofonist til slutt.
– Heldigvis er det meldt bedre vær utover i uka. Et snev av den spanske hetebølgen. Og opptil det dobbelte på gradestokken. Det må da være noe å varme seg på, sier Tone og kjenner på den den gode, sitrende følelsen fra toppen til tåen av at nå er det endelig jazzfestival igjen.
– Apropos varme. Konferansier Anitra har sølvbryllup med sin 25. jazzfestival. Det er den 57. festivalen i historien. Molde Janitsjar har 20 år som organisator av Jazzlogen. Men vet du at Takt & Tone har femårsjubileum i år, sier Takt etter at teltet er tømt og åpningen ferdig.
– Du verden. Fem år! Hva kvalifiserer det til? Papir eller bomull, kanskje?, lurer Tone.
– Nå nei, du. Alle gode ting er tre. Vi har tre-bryllup! Og her på Wikipedia leser jeg at vi kan feire med å plante et tre, eventuelt noe i en potte, eller gi hverandre gaver utført i tre, sier Takt.
– Eller ta en tur til Kongebjørka, kanskje, lurer Tone, før hun kommer på bedre tanker.
– Jeg inviterer på blåskjell på Glass. På vegen kan du kjøpe deg et sånt smykke av tre og fiskebein. Så kan vi drikke vin lagret på eikefat. Og skrive et ord eller tre.
Over blåskjellgryta lurer Takt på Tones dom over åpningsdagen.
– Kulturministeren imponerte! Makan til swing på sakene i jazzparaden har jeg knapt sett før. Terningkast fem! La oss håpe det setter tonen for uka.
