Avdelingsleder Gro Østby hos Eiendomsmegler 1 i Molde smiler bredt og tar en slurk av kaffen som Budstikka har satt foran henne for at hun skal fortelle hemmeligheter fra meglerbransjens indre liv.

– Så nå kan alle mer enn deg? Det må vel føles litt utrygt?

– Nei da. Ikke veldig. Vi er gode på forskjellige ting, vi utfyller hverandre. Og vi er så ulike at det er ingen fare.

Ingen vet hvordan det vil gå, men man begynner å ane smil og lettere stemning i meglerbransjen. I alle fall tør Østby nå å være mer optimistisk enn hun har vært på lenge.

– Det var veldig sensitivt i fjor. Da oppsigelsene kom i oljebransjen ble folk veldig avventende, og vi fikk ikke de byttene av boliger som vi normalt har. Nå kommer de naturlige byttene hyppigere. Men likevel er det et følsomt marked. Det er mange som kommer på visning, men med mange boliger på markedet, må vi ha flere visninger for å få solgt.

– Har kjøpere og selgere greid å tilpasse seg et mer følsomt marked?

– Kjøperne er nok de som har tilpasset seg best. For selgerne er det vanskeligere. Vi har hatt veldig god stigning i boligprisene i mange år, men så har det flatet noe ut. Det er ingen lett omstilling. Huset er for de aller fleste det absolutt største formuesobjektet de har og det kan være veldig vanskelig å gi slipp på de forventningene man har til verdien. Og det er en god del psykologi også. Når naboen har fått en sum for flere år siden, så skal i alle fall jeg ha det samme. Men det er ikke så enkelt.

Gro Østby er fra Jølster i Sogn og Fjordane og havnet i meglerbransjen ved en rein tilfeldighet. Hun satt som regnskapssjef i et Oslo-firma og hadde kjæreste fra Molde da muligheten til meglerjobb hos Garanti i Molde dukket opp.

– En tidligere kollega tipset om jobben og spurte om det var sånn at jeg skulle flytte til Molde eller ikke. Det gikk veldig fort. Fra å ikke ha tenkt i de baner i det hele tatt, til å begynne som eiendomsmegler i Molde. Men bransjen passer meg. Jeg trives utmerket, har fantastisk flotte kollegaer, og gleder meg til å gå på jobb hver dag. Jeg angrer ikke.

– Hva er det beste med å være megler?

– Det er å møte mennesker, og få være med å hjelpe folk i helt ulike faser av livet. Fra dem som er nyforelsket og skal kjøpe bolig for første gang, til de som skal selge fordi foreldrene er gått bort eller er de er midt oppe i et samlivsbrudd. Det føles givende å kunne hjelpe dem enten det er å få realisert boligdrømmen eller bli kvitt en stor stressfaktor i livet.

Ikke bare boligprisene, men også meglerne er også under press. Det dukker stadig opp reklame for alternativ til megler – som mer eller mindre åpenlyst spiller på oppfatningen om meglerne som et unødvendig og grådig mellomledd man fint kan greie seg uten.

– Sliter dere med ryktet?

– Godt spørsmål. Det er i så fall ufortjent.

Østby tenker seg om et øyeblikk.

– Champagnemeglere og cowboyene som var i bransjen har fått mye oppmerksomhet, men det er en virkelighet som er langt unna den jeg kjenner. Nå må de som jobber i bransjen ha utdanning eller lang erfaring i tillegg til avlagt eksamen for å kunne utøve megleryrket. For våre meglere er jobben en livsstil. Det er ikke en åtte-til-fire jobb. Vi er nok på jobb mer enn mange andre, og det er oppturer og skuffelser, kanskje mer enn i andre yrker. Men det er også en bransje som er så gjennomregulert av lover og regler at det overhodet ikke er plass til cowboyer.

– Men trenger vi meglerne?

– Å forsøke å selge uten megler er litt i tida, og det stiller sjølsagt krav til oss. Vi ser dog at folk som prøver å selge sjøl ofte kommer til megler etterpå, fordi de ikke lykkes. Jeg tror aldri dialogen mellom mennesker vil forsvinne. Begge parter trenger en å stole på, som har et ansvar for å gi riktig informasjon, som har et etisk ansvar og som kan sørge for at en budrunde går riktig for seg. Jeg er ikke redd for at megleren skal forsvinne, men det vil helt sikkert komme endringer og forenklinger i prosessene, Det jobber vi med hele tida.

Eiendomsmegler 1 har fått flere utmerkelser for arbeidsmiljøet. Sjøl vil ikke Østby ha så mye fokus på sin rolle i det. Hun liker i det hele tatt ikke mye oppmerksomhet rundt egen person.

– Jeg vet ikke om jeg gjør noe unikt. Men vi har god takhøgde, vi drar i samme retning, vi gir positive tilbakemeldinger og vi lar alle være med å bestemme de hovedretninger vi velger. Og folk får lov å gjøre feil. Hvis man ikke tør å prøve, så skjer det ingenting.

Østby aner ikke hvor mange boliger hun har solgt. Et øyeblikks tankevirksomhet konkluderer med at det må være rundt 700.

– Er du den fødte megler?

– Jeg er nok ikke «prototypen» på det man forbinder med en megler, men jeg trives veldig godt med jobben og det er et godt utgangspunkt. Oh jeg er glad i å snakke med mennesker.

Østby mistet sin far da hun gikk på BI i Sandvika for snart 25 år siden. Han døde av muskelsvinnsykdommen ALS.

– Han var en stor, sterk mann, full av arbeidskraft. Så ble han pleiepasient i mange år. Vi hadde respirator heime, og det ble etter hvert en helt naturlig del av livet. Det har vært med å forme meg, også på den måten at jeg er blitt mer uredd i forhold til å møte mennesker i vanskelige situasjoner. Vi er bare mennesker. Men utover det har jeg vel ikke noen spesielle egenskaper som gjør meg til en god megler. Det handler om å skape tillit, trygghet og et ønske om å gjøre en god jobb.

Sjøl bor Østby på Fuglset i Molde, i en bolig hun og mannen kjøpte da hun nettopp hadde startet som megler.

– Bor du på feil side av byen?

– Jeg mener det ikke er noen rett eller feil side, men hvor det er riktig å bo kommer helt an på hvem du spør. Jeg mener jeg bor helt ideelt. Bynært, med gangavstand til det meste. Vi ser at byen vokser i begge retninger og mange flytter utenfor områdene som de i utgangspunktet hadde tenkt å bosette seg – avstandene er ikke så store som de var og neste generasjon er muligens ikke så stedbundet. Men for noen er den viktig hvor de bor, men helst for dem som er vokst opp i byen, eller har en tett tilknytning til en bestemt del av byen.

– Hvor mye mer koster det samme huset hvis det ligger på vestsida av byen?

– Helt umulig å si. Det er helhetsvurdering, vi går ikke inn og sier at adresse der og der er verdt så og så mange hundre tusen. Men det er klart at de tre b-ene er viktige.

– De tre b-ene?

– Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet. Men det er så mange faktorer som spiller inn; Teknisk standard, finish, utsikt, atkomst, det kan faktisk være store forskjeller i samme gate.

– Hva skal folk vurdere når de kjøper bolig. Verdistigningen?

– De må tenke at de skal ha noe som skal fungere optimalt i hverdagen. De skal vurdere hva de eventuelt må gjøre for at det skal bli helt maksimalt for dem, og om de vil greie det. Det vi ser i markedet nå er at flere og flere vil at det skal være noenlunde innflyttingsklart. Det er mange som kommer inn på markedet nå som ikke er vant til å bruke sag og hammer.

– Hvor lang tid brukte du på å kjøpe huset ditt?

– Det var gjort på en time. Jeg hadde brukt mye mer tid nå. Det er et tankekors at folk ofte bruker kortere tid på å kjøpe ny bolig enn de bruker på å kjøpe ny bukse.

– Så hva bør de gjøre? Tidsfristene er korte og plutselig er drømmehuset solgt?

– Derfor er det kjempeviktig at alle som skal kjøpe hus gjør skikkelig forarbeid før visning. Ser de noe som er interessant må de laste ned prospektet, går gjennom all informasjon, få finansieringen på plass. Da kan du stille de rette spørsmålene på visningen og ha et mye bedre utgangspunkt hvis du virkelig vil ha boligen. For dagen etter kan det være for seint.