Mye mediedekning om ny innfartsveg til Molde østfra har handlet om forholdene for bilen. Mindre har stått om kollektiv, gang- og sykkelveger.
Men i en kronikk lørdag, løfter Tore Witsø, pensjonert byingeniør, fram det siste:
«Det er nå på tide at Bypakken blir markedsført som Miljøpakke», skriver Witsø, som sjøl ledet arbeidet med Bypakken, vedtatt i Molde kommunestyre i februar 2015.
Gang- og sykkelveg
Hele prosjektet anslås å koste 2,6 milliarder kroner. Så mye som 30–40 prosent skal gå til gang- og sykkelveger og bedre vilkår for kollektiv transport. I kroner betyr det mellom 780 millioner og 1,05 milliarder til tiltak for mjuke trafikanter og kollektiv.
– Hvorfor er det bedre forhold for biltrafikken som har festet seg?
– Godt spørsmål. Det har kanskje med Nasjonal transportplan (NTP) å gjøre. Der står det at statens bevilgning gjelder E39 mellom Bolsønes og Årø, og ordet Bypakke har ramlet ut i Moldes fall, sier Witsø.
Men han mener også at det har vært for lite fokus fra Molde kommune og Vegvesenet på miljøsida ved Bypakken, mens framkommelighet for biler er blitt framhevet. I det bildet har Møreaksen og tunnel gjennom Molde vært tema, men de inngår altså ikke i Bypakke Molde.
– Det er få som har snakket om Bypakken som miljøpakke etter at den ble vedtatt i kommunestyret, sier Witsø.
Kollektivfelt
Debatten om trafikk i, til og fra Molde tyder på at mange ikke oppfatter at firefeltsvegen Bolsønes–Årø får to kollektivfelt.
– Det er dette vi har sagt hele tida, at innfartsvegen skal legge til rette for sambruksfelt, sier Kjetil Strand, avdelingsdirektør i Vegvesenet, Region midt.
Han peker på at kollektivfeltene ikke bare er for buss, men for private som kjører sammen.
– Det er ikke avgjort om det omfatter biler med minst to eller minst tre om bord, sier han.
– Men når bakgrunnen for bypakken var økende køer på innfarten østfra – blir det mer kapasitet til bil når det fortsatt skal være bare to filer for «vanlig biltrafikk», som nå?
– Ja. Forholdene for biler blir mye bedre. Litt av grunnen er at de som kjører sammen og kan bruke kollektivfelt, frigjør plass for andre biler. I tillegg er målet å øke antallet på sykkel og med buss. For hver bilist som går over til kollektiv og sykkel, blir det mer plass for øvrig biltrafikk, inkludert næringstrafikken, sier Strand. Og:
– Det blir lettere for alle om vi får til dette.
– Er det rett å si at Bypakke Molde handler like mye om bedre forhold for sykkel, gående og kollektivtransport, som for biler?
– Ja. Riktig nok er det kun de ni største byområdene i landet som har klart mål om å stoppe vekst i biltrafikken. Men vi legger samme ambisjon til grunn for mindre byer, sier han, og viser til Molde, Kristiansund og Ålesund.
– Så Vegvesenet planlegger for at økt trafikk tas med miljøløsninger?
– Ja.
– Ikke mer økning i biltrafikken?
– Nei, vi ønsker ikke det. Byene er ikke tjent med den kraftige økningen i biltrafikk som har vært. Men nettopp det at veksten er størst i byområder, gir gode muligheter til å legge til rette for sykkel og kollektiv, sier Kjetil Strand.
I sin kronikk lørdag, løfter Tore Witsø spesielt fram to områder som Molde kommune nå bør legge trykk på, etter at NTP nylig ble vedtatt med 900 statlige millioner til Bypakke Molde:
En fungerende sykkeltrasé gjennom Molde sentrum, som mangler nå. Og bedre tilrettelegging for kollektivtrafikken.
En viktig sak for Witsø er at Molde må gjøre det som skal til for å beholde plassen i køen når Stortinget i kommende perioder skal bevilge de millionene til bypakker som nylig ble vedtatt via NTP:
– Jeg tror ikke Stortinget vil trekke tilbake de 900 millioner kronene de har vedtatt i NTP til Bypakke Molde. Men om fire år skal bevilgningene opp til behandling igjen. Da kan det ha kommet nye prosjekt som Stortinget heller vil prioritere hvis det er lite miljøsubstans i det som kommer fram i Molde. Sentrale politikere er veldig obs på å få fram tiltak for andre enn bilister.
Møreaksen og Bypakken står likt
Witsø peker på at det nå fokuseres på Møreaksen og deres søknad om bompenger.
– Men det samme gjelder Bypakke Molde. De to står likt. Man må nå forberede søknaden om bompengefinansiering ved bla a å ta tak i at Molde sentrum er en barriere for syklister, og at andelen med kollektiv må opp, sier den tidligere byingeniøren.
Kjetil Strand i Vegvesenet erkjenner at miljøsiden ved Bypakke Molde nok ikke har kommet tydelig fram:
– Det er mulig vi har vært for svake i vår kommunikasjon om dette. Men i alle mine presentasjoner har jeg lagt sterk vekt på at målet er å endre folks reisevaner til sykkel og med kolleketiv.
