Ane Brun opptrådte denne uken på vitenskapsfestivalen Starmus i Trondheim, under seremonien hvor Stephen Hawking-medaljen for vitenskapskommunikasjon ble utdelt. Etter lydprøvene med Trondheim Symfoniorkester snakket vi med henne om høstens plateslipp

– Midt blant nobelprisvinnere og folk som har gått på månen, hva gjør du her, Ane Brun?

– Ja, det kan man spørre seg. Men Starmus er jo en festival om vitenskap og musikk, så det er kanskje ikke så rart. Men det er mange smarte folk her da. Og det er kult å sitte ved siden av folk som har vært i verdensrommet. Det er ikke mange mennesker som har vært der, sier Ane Brun.

Gir ut leken coverplate

Det er ikke lenger noen hemmelighet at hun kommer med ny plate til høsten.

– Fortell om den nye plata?

– Ja, jeg har ikke begynt å snakke så mye om den enda, men siden det er RB, så må vel det gå bra, he he. Jeg har laget en coverplate, hvor jeg de to siste årene har gjort mine egne versjoner av andre artisters låter. Et veldig lekent prosjekt som jeg har holdt på med til jeg følte det var klart for å gis ut. Den inneholder alt fra store 90-tallsballader til Bob Dylan. Det er mange forskjellige sjangre.

– Den svenske artisten Stina Nordenstam ga en gang ut en coverplate med låter hun ikke likte, fordi hun følte at hun kunne forbedre dem. Er det tilnærmingen din?

– Det er ikke det at jeg ikke liker selve låtene, men de er kanskje opprinnelig gjort innenfor en musikkstil jeg ikke hører på selv. Og da er utfordringen å løfte fram teksten og tolke den på en måte som er mer mitt uttrykk. Det er det jeg synes er spennende med å lage cover.

– Du har gjort en god del coverlåter før. Har du hele tiden hatt plan om en hel plate?

– Jeg har ikke helt definert for meg selv ennå hva dette prosjektet er, så det er litt spennende å prate med deg om det nå. Det har blitt en veldig romantisk plate da. Platen heter «Leave me breathless» fra «Show Me heaven» med Maria McKee. En av vennene mine som har hørt platen sa at dette var den mest romantiske platen hun hadde hørt.

– Er du i det romantiske hjørnet for tiden da?

– Jeg er en veldig romantisk person i utgangspunktet. Men jeg begynte å jobbe med coverplaten i en periode hvor jeg var virkelig forelsket da. Så det er kanskje derfor den ble slik den ble.

– Hvilke låter har du valgt ut?

– Det er mange ulike. «I Want to Know What Love is» av Foreigner… Og så er det er par Dylan-låter. Jeg spilte på en hyllestkonsert for ham da han vant nobelprisen, så da gjorde jeg noen låter med ham. To av disse er med. Jeg har også med en låt av Mariah Carey, «Unchained Melody» av Righteous Brothers. Og Shakespeare Sisters sin «Stay». Og så har jeg med en låt av Lucinda Williams. Så det er mye forskjellig, forteller hun.

Med blanke ark til neste album

Ane Brun har ikke tenkt å turnere med dette albumet.

– Nei, jeg tenkte at når den har kommet ut så skal jeg sette meg ned og jobbe med neste plate og eget materiale igjen.

– Har du noe materiale klart til en ny plate?

– Jeg har noen skisser, men føler meg også klar for å starte med blanke ark. Vi får se.

– Du har hatt en klar musikalsk utvikling på alle platene dine. Fra veldig lavmælt akustisk til mer rytmebasert musikk?

– Ja. Denne coverplaten er litt mer å gå tilbake til gitaren og sånn. Men på mitt neste album med mitt materiale skal jeg fortsette utviklingen. Og jeg har turnert mye og spiller mye live, så det er min skole. Jeg har ingen musikalsk utdanning, foruten pianotimene med mamma i tenårene.

Sin egen sjef

Ane Brun føler at hun på nåværende tidspunkt i karrieren kan gjøre hva hun vil, for hun har fått et publikum som er med på det hun gjør. Det å ha sitt eget selskap har også gjort at hun kan stå litt på sidelinjen i bransjen og gjøre sine egne ting.

– Du har også utviklet deg veldig som sceneartist?

– Ja, det slo meg etter hvert at jeg her jo vært danser. Og så begynte jeg å gjøre ting som «Do You Remember» med mye rytmer. Nå har jeg det utrolig artig med å danse rundt på scena med et helt band i ryggen. Det handler om å tørre å slippe seg løs, som å være avslappet på fest. Men jeg drikker ikke på scenen, da.

– Er Molde fortsatt hjem?

– Ja. Og selv om jeg elsker å være på Harøya, så er jeg ikke derfra, selv om mange har begynt å tro det, he he.