– Vi kunne ikke noe teori, vi bare kjørte på

Smilet har garantert med mange gode musikalske minner å gjøre, men gjensynet med frisyrene fra en gang tilbake på 90-tallet er også egna til å dra på smilebåndet.

– Det var jo slik man skulle se ut på den tida, minnes Hayden som vi treffer på platebutikken og kafeen Bare Jazz, et meget populært møtested for jazzinteresserte i hovedstaden.

Før Jazzlosjen

Når Dixi nå skal møtes til to konsertdager i det nye Magic Mirror-teltet på Rådhusplassen, er det intet mindre enn en begivenhet. Det populære tradbandet døde ut i 2007/8. En helt naturlig og udramatisk død etter at medlemmene hadde forsvunnet i mange retninger, både musikalsk og geografisk. Det skal vi komme tilbake til. Når vi utfordrer Hayden, opprinnelig fra Vestnes, og etterhvert bosatt i Molde, om hvordan det hele starta, må han tenke seg godt om.

– Det var vel slik at alle av oss var med på jazzkurs med Ytre Suløens Jass-ensemble i 1995 – et kurs som gikk over flere år og som var forløperen til Jazzlosjen. Vi kjente ikke til hverandre før vi møttes der, men da vi flytta over fjorden, begynte jeg i samme klasse som trombonist Gunnar Bech på Sellanrå skole, forteller Hayden.

Øvde til kassett

På den andre sida av byen, nærmere bestemt på Kviltorp skole, var allerede trommeslager Vidar Norheim, trompeter Kyrre Bjørdal Sæther og tubaist Daniel Herskedal i gang med eget band.

– Vi blei kjent gjennom Suløen-kurset og de to miljøene, hvis vi kan kalle det det, fant sammen. I kjellerstua til Gunnar øvde han og jeg noe voldsomt og det til en kassett med Suløen-kompet. Jeg kan love deg at den kassetten blei utslitt, minnes Hayden.

– Vi kunne ikke noe teori, vi bare kjørte på og det var kjempenyttig, slår den etterhvert meget velutdanna Hayden fast. I dag underviser han på Musikkhøgskolen i Oslo.

I tillegg til aktivitetene i kjellerstua blei det også fellesøvelser på Kviltorp skole en gang i uka. Dixi var i gang.

Skulle få pizza som betaling

Den som først «oppdaga» Dixi var daværende Moldejazzsjef Thorstein Granly. Han sørga for at de fikk sin første jobb på Hotell Knausen i Molde.

Daniel Herskedal husker jobben godt og minnes at Granly lovte de kassett og pizzakveld i hyre. Pizzakvelden har de fortsatt ikke fått.

– Jeg husker det bare vagt, må Powell innrømme, men når det gjelder jobb nummer to, på Høgskolen i Molde, stiller det seg annerledes.

– Jeg glemte den jobben, rett og slett, sier han, fortsatt litt beskjemmet.

Det har aldri skjedd seinere, understreker han.

– Men det var to trompetere i bandet så det gikk helt sikkert greit.

Turnerte i Norge og England

Herskedal forteller at de fikk 100 kroner hver i hyre for jobben på Høgskolen, men siden han var for ung til å ha skattekort, blei han trukket 50 kroner i forskuddsskatt.

Publikum var storbegeistra for de unge guttene, som fortsatt gikk på ungdomsskolen, og spilte sprudlende New Orleans-jazz.

– Det blei bare mer og mer å gjøre, blant annet mange eventoppdrag. Vi turnerte mye også både i Norge og England og da muligheten til å besøke New Orleans dukka opp, var det jo sjølsagt helt fantastisk. Vi fikk også spilt inn ei plate over there, «New Orleans Sessions». Et veldig artig minne.

Flere plater

Før bandet gikk inn i frivillig oppløsning, hadde de spilt inn fire plater.

– Vi var tro mot tradjazzen, men for flere av oss begynte horisonten å utvide seg. Vi ville videre musikalsk. For min del betydde det at jeg var ferdig på jazzlinja i Trondheim i 2006, vi hadde hatt jubileumskonsert og jeg hadde behov for å rydde litt i hvilke prosjekter jeg var med i. Ole Jørn Myklebust var med på trompet i en periode etter det, men i 2007/8 var det altså over for godt – godt og vel 10 år var vel nok, mener Hayden som ser veldig frem til å plukke opp igjen tråden og treffe de gamle vennene i juli.

Fortsatt god kontakt

Etterhvert som gutta i Dixi har blitt «voksne», har de gått litt forskjellige veier. Hayden og Daniel har fått solid status både nasjonalt og internasjonalt, med en rekke plater under eget navn. Med et mer moderne, men fortsatt melodisk jazzuttrykk. De to er bosatt i henholdsvis Oslo og København. Klarinettist Brynjar Rasmussen bor i Nord-Norge og jobber med jazz både som utøvende musiker og organisatorisk. Gunnar Bech og banjoist Frank Iversen er fortsatt å treffe på i Storgata i Molde, mens trommeslager Vidar Norheim bor i Liverpool og driver stort sett på med pop- og teatermusikk.

– Vi har absolutt holdt en del kontakt etter at bandet blei oppløst. Spesielt med Daniel sjølsagt som jeg har studert med og jeg har også jobba litt med Vidar, sier Hayden.

Hvem sin idé?

Mannen bak gjenforeninga er den andre opprinnelige trompeteren, Kyrre Bjørdal Sæther.

– Kyrre er av den kreative typen og han tenkte vel siden det var 10 år siden Dixi blei oppløst, så kunne det være moro med ei gjenforening. Han ringte rundt og spurte alle og det var enstemmig ja hele veien.

Det blir helt sikkert et tilbakeblikk der Dixi skal gjenoppfriske store deler av sitt gamle repertoar.

– Store hits som «Tiger Rag», «That´s a Plenty» og «Do You Know What it Means to Miss New Orleans» kommer helt sikkert, men vi bør absolutt ha noe nytt å vise frem også, smiler Hayden og mer enn antyder at han har skrevet noe allerede.

Gleder seg veldig

Dixi skal ha to konserter i teltet i uke 29.

– Jeg gleder meg veldig. Både sosialt og musikalsk skal dette bli veldig hyggelig, sier Hayden.

Han legger ikke skjul på at Dixi har betydd mye for hvor han er som musiker i dag.

– Jeg lærte enormt mye ut fra det jeg hørte. Ikke fra noen bok. Dixi var enkelt og greit et kjempebra sted å starte.

– Planen er at dette skal være en engangsforeteelse, så folk må kjenne sin besøkelsestid, smiler Hayden og legger til at Vidar mener at de bør dra på tre ukers turné i England igjen.

Dixi hører du i Magic mirror-teltet på rådhus- plassen fredag 21. juli kl. 21.00 og lørdag 22. juli kl. 21.00.